Forandringens år

Obligatorisk oppsummering av året som har gått?

Fjoråret mitt begynte med at jeg var syk. Kanskje ikke så rart, med tanke på at jeg virkelig prøvde å være SuperSara og gjøre ALT på en gang. Utdanningsmesser som overentusiastisk HiVe-utsending, sosial student på sammenslåingsfest, styremedlem i Samfunnet og UKA11, hestejente, hiphopfrøken på Poporn sin releasekonsert etc. Året gikk, som det alltid gjør… her er noen av hovedtrekkene:

Vinteren: Det absolutte høydepunktet i løpet av vinteren var Hemsedal. Min tredje tur, og fantastisk som alltid. Jeg lovet meg selv at jeg skulle være med på 2012 turen også, og det løftet holdt jeg jo… men det hører til en annen historie! Mange nye venner, supre minner og flere blåmerker.

Våren i 2011 var helt klart veldig preget av to verv i UKA11-styret. Når skal jeg lære meg å si nei? Men selv om jeg var monstersliten, glemte å spise og ble slått i hodet med flaske av Marianne fordi jeg ikke slappet av var det helt utrolig å få vite at vi hadde gått i overskudd. All jobben var plutselig verdt det, ikke bare fordi vi hadde hatt det gøy mens vi holdt på.  Revyen er verdt å nevne ekstra, fordi alle menneskene virkelig did the job. Jeg så den tre ganger, og jeg lo like mye HVER gang! Ikke en gang Jørgens turnetriks ned fra en takbjelke ødela steminga (“det er bare et overfladisk skrubbsår Sara!”)

Ellers ble Bestemor 95 år, jeg fikk jobb, var masse på dugnad på Jernet og startet sesongens første stevne med gjennforente Raptus.

Sommeren min begynte med en sinnsykt bra tur til familien i Brunswick. Stedet føyde seg lett inn i rekken av steder jeg føler er “mine”: Antibes, Aberdeen, Djerba og flotte Brunswick. Hjemme igjen startet jeg stevner, feiret bursdag og sang meg hes på Slottsfjellfestivalen. Dessuten begynte jeg i jobben i DNB. På vei hjem fra avslappende, hyggelig og morsom hyttetur til Håøya hørte vi på radioen at det hadde vært en eksplosjon i Oslo. Personlig tok jeg det ikke så seriøst, men plutselig var det klart at det handlet om en av de mest grusomme handlingene jeg har hørt om. Jeg tenker fortsatt mye på 22. juli.

21. august så jeg mormoren min for siste gang, og nøyaktig en måned etter at Norge ble forandret døde hun. Lite i Norge-sammenheng, alt for stort i min. Kjære mormoren min, jeg tenker på deg hver dag. <3

Midt oppi dette kjøpte jeg leilighet. Den overtok jeg 1. oktober og den ser sånn her ut. Cathrine og jeg vant også b-finalen på hjemmebane.

Vinteren kom igjen, høsten hadde jeg brukt opp på kurs i Oslo og julen startet med tur til Irland sammen med mamma. Resten av den tilbrakte jeg sammen med familien hjemme i Skien, og jeg er så glad for at den første julen uten mormor var sammen med Mina.

2011… et rart år med mye endringer, og en relativt kjip høst. Jeg hadde løyet hvis jeg hadde skrevet at alt var en fryd, men det har heldigvis også vært lyspunkter jeg kan ta med meg inn i 2012. Dette blei, som vanlig, relativt langt. Men siden jeg nå en gang sitter her i sofaen min og er syk så kan jeg like greit skrive sånn at jeg har noe å lese om når jeg blir 40+.

One Response to “Forandringens år”

  1. Må alltid litt kjipt til for å veie opp for alle de fantastiske tinga som skjer! Hadde det aldri skjedd kjipe ting, så hadde du heller ikke fått satt like stor pris på alle de fantastiske tinga :)

    Og ellers, så er det bare å si ifra om jeg skal slå deg litt til altså. Stående tilbud.

Leave a Reply