Posten som burde handlet om alt som har skjedd i det siste

Men som antagelig handler mest om usammenhengende forkjølelses-surr…

For ja, jeg er forkjøla :( Eller møkkaallergisk, men uansett er det ene neseboret mitt potte tett og hodet mitt er fryktelig slitent av det. Det hjelper ikke med nesespray, og ikke med snyting eller snufsing. Så jeg er heller udelikat der jeg sitter på kontoret mitt på jobb, jeg satser på at jeg er frisk i morgen!

Heldigvis har jeg verdens beste bestekompis som har fikset så jeg kan se på tv igjen <3

Her er et bilde av der jeg aller helst ville vært akkurat nå:

Det er helt sykt hvor fantastisk jeg har det når jeg er i Tunisia! Mamma sier at jeg ser så glad ut på bildene derfra, og jeg lurer litt på om jeg egentlig er født i feil land i forhold til hvor behagelig det er med ca 40 grader. En del av meg (den mindre fornuftige) skjønner ikke hvorfor jeg ikke har vært en hel sommer på et sånt sted og jobbet. Så kunne jeg brukt hele dagen som Pirat Prinsesse!

Her er et bilde av dem jeg ville jobbet med:

Den andre delen av meg (akkurat ja, den mer fornuftige) skjønner at det var lurt med jobb med en gang, og at jeg nå som jeg har leilighet ikke bare kan reise av gårde i tre måneder. Men da virker det også som at en mulighet i livet mitt har forsvunnet, og det liker jeg ikke. Greit nok at jeg har blitt hele 100/4, men det får da være grenser?

Her er et bilde av den største grunnen til at jeg blir hjemme i moderlandet:

Sånn til sist: Hvis noen vil bytte nese med meg, eller evnt bare innholdet i nesen (urgh…) så er det bare å hyle ut!

Husmortirsdag

Tirsdag har blitt husmor-dagen min, siden det er den eneste fridagen jeg har i løpet av uka. I dag har den blitt brukt til å vaske klær, rydde fra stevnet i helgen (ikke værst, med tanke på at jeg kom hjem på lørdag og har hatt gooood tid til å gjøre det før) og bake cupcakes. Vel, forsøke å bake cupcakes i det minste!

På jobb i dag fikk jeg plutselig veldig mye inspirasjon til å bake cupcakes, og jeg fant en oppskrift jeg ville prøve ut og humøret var på topp. Dette måtte jo gå bra! Vel… First things first; min muffinsverden har herved blitt revulusjonert etter at jeg leste “ta en isskje med røre i hver form”. Hallo! Isskje! Så mye enklere, så mye mindre gris! HURRA!

Som dere ser laget jeg frosting med grønn og rød konditorfarge i… Det skulle egentlig være rosemønster på alle sammen, men det er vist ikke bare ordentlige planter jeg tar livet av! Siden de få jeg prøvde på endte opp med å se mest ut som bæsj eller “huffa” som Anne ville sagt (….kvinnelig kjønnsorgan om du vil…) ga jeg fort opp, smørte krem over hele kjøkkenet, slang på noen sølvperler og håpet på det beste!

Til slutt hadde jeg noen ganske få kaker som med litt (MYE!) fantasi kunne ligne på roser…

Tja….

Dette….

Er sånn roser SKAL se ut. For dere som ikke viste det fra før:

Nei, veit du hva! Redningen er at de smaker helt utrolig himmelsk, beste sniffum’ene jeg har laget noen gang tror jeg! Jeg tror jeg skal trøste meg med å se på disse bildene av mine MYE mer velykkede macarons! :)

Og hvis du fikk lyst på noe søtt nå, så har jeg faktisk kjøleskapet fullt av litt shabby, men veldig gode, muffins.. Klare til å spises :)

Et lite stykke Syden

På lørdag hadde jeg besøk av Mamma. Hun skulle være med meg og lete etter veranda-stæsj sånn at jeg kan nyte fint vær og varme sommerkvelder i noe annet enn en sammenleggbar stol fra Biltema. Jeg hadde som vanlig en idé om hvordan det burde ende opp, og jeg er så fornøyd med resultatet! Verandaen ble innviet med frokost sammen med Ida på søndag, begge fikk skikkelig sydenfølelse. Let me present to you: 7B’s egen sydenavdeling

Bordet er gammelt, og Pappa har pusset og lakket det for meg. Mamma og jeg brukte evigheter på å finne stolene og benken, fordi det nesten bare er sånne kjempesvære rottary stoler å få kjøpt. For det første liker jeg dem ikke, for det andre hadde det da ikke vært plass til noe annet på verandaen. Heldigvis fant vi disse brune trestolene på Plantasjen, AKKURAT sånne jeg hadde lyst på!

Denne lille karen heter Bonzo, og jeg fikk han av Mormor til en eller annen bursdag da jeg var liten. I teorien skulle han bo ute ved dukkestuen min, men han kom aldri lenger enn rommet mitt. Nå har han blitt utehund.

Det jeg var aller mest gira på (bortsett fra stolene) å ha på verandaen var et oliventre. Jeg var helt sikker på at disse kostet tusenvis av kroner, men Plantasjen hadde dette til 400 kr! :)

Frokost ute er skikkelig sommer for meg. Og med te, godt pålegg fra internasjonalt marked på Tønsberg Messa og enda bedre selskap er det en herlig start på dagen :)

Om lukt og fjortisfeber

Hva skal man skrive om en sen mai kveld før en fredag med jobb når man egentlig burde vært i seng for en stund siden, men det er alt for varmt i leiligheten til å tenke på at det er kvelden. Om hvordan det er å endelig få se en artist live som man har likt i mange, mange år og så føle at man ikke kan stå langt fremme fordi det er 400 kids som kanskje har hørt to låter, begge fra i familietv i fjor…? Eller om faktum at man kan dokumentere alle andre minner enn lukt? En kan ta bilde av hvordan ting ser ut, man kan ta opp lyd av hvordan noe høres ut eller til nød ta vare på en bit av noe for å minnes hvordan det føles. Men lukten, den kan man ikke ta opp eller ta bilde av… Lukten av syriner en sommerkveld på vei hjem fra bestekompisen for eksempel.

Nei, kanskje jeg bare skal holde meg til dette: Jeg har hatt en fin kveld, snakket fransk med to franskmenn som skrøyt av både fransken og kjolen min, spist pannekake med sjokolade og banan (Thomas, jeg fikk lov!) og ble dyttet til å tørre og stå for fan-statusen min. Jeg tror jeg bare lar bildene tale for seg og sier at det var en fantastisk konsert, og jeg er glad jeg endelig fikk opplevd Vinni live!

Forresten så er mannen sjøl ganske hyggelig. Han hadde akkurat sagt nei til noen kids som spurte om bilde da jeg spurte pent… Han syns vel synd på meg midt inne i mengden av mennesker med gjennomsnittsalder på ti, eller kanskje han syns det var koselig at jeg hadde vært fan lenge :) Jeg er hvertfall gammel nok til å ha hørt om Paperboys!

When I get tired from shopping… I sit down and try on shoes <3

Skoprosjektet! Da jeg bodde på studenthybel lurte alle på hvor mange jenter som bodde sammen med meg fordi det var så mange sko i gangen… Dette begynte de med lenge før det faktisk bodde noen andre jenter der enn meg, og jeg kan nok si meg enig i at jeg har sko nok til hele nabolaget hvis vi hadde hatt samme størrelsen (MEN DE FÅR DEM IKKE! [skoene altså]) Da jeg var i USA fortalte et familiemedlem meg om datteren sin, som deler min skogalskap og hadde hatt samme oppbevaringsproblemet som meg helt til hun begynte  å “lagre” dem i esker med bilde av skoene på utsiden. Fantastisk idé, og mitt prosjekt begynte allerede da jeg kom hjem og begynte å hamstre esker.

Hvoooor er Ida?

Det har seg slik, at pappesker er vel og bra…. men fryktelig kjedelig da gitt! Også hadde jeg ikke like esker, så alt var for det meste kaos. Dermed var skoprosjektet et faktum, selv om det skulle ta lang tid før jeg faktisk gjorde noe ordentlig med det. Det skulle faktisk en eksamen til før jeg tok tak i det, og selv da kan jeg ikke ta noe av creden selv. Det eneste jeg gjorde var å nevne det for Ida en dag vi begge var rastløse og hadde lyst til å finne på noe gøy, og plutselig hadde hun tilbudt seg å gjøre det for meg!

Akkompagniert av vin, jegergryte og reinsdyrkjøtt og rødvin satte vi (hun) i gang, og dere kan jo se hvor mange esker vi (hun) skulle pakke inn. Pimp my shoe-box! Dinosauren fant jeg forresten på ICA, og den måtte være med hjem… Her fikk den også med seg hele prosjektet fra vi (Ida) begynte og til vi (hun) ble ferdig.

One down....

 

1/2 flaske på en kveld! Ikke verst for to som ikke drikker rødvin

 

Forresten tok det ganske mange timene, så jobben fortsatte på lørdag. Denne gangen med selskap av Tor Martin, en diger bolle med kylling- og pastasalat, resten av vinen (ingen av oss drikker vin… to av oss vil lære å like det, og han siste hadde ikke noe valg), timevis med 90-talls medley og mye latter. Planen var å ta en tur til byen i riktig tid, men det tror jeg vi glemte alle tre. Mye bedre musikk hjemme i stua!

Til slutt var prosjektets del 1 i boks (haHAH!) og vi (Ida) kunne puste lettet ut. Jeg var mest opptatt av å passe på at smilet ikke gikk rundt. Jeg mener: Se så fint det ble da! Nå mangler bare å printe og feste på bilder, så jeg faktisk kan finne skoene uten å åpne alle eksene; stay tuned for part two!

Tusen takk for hjelpen Ida! <3

I min egen boble

Etter tre blogger på rappen har det blitt litt stilt fra denne kanten igjen. Grunnen er grei: Hjernen min kretser stort sett rundt ny pensjonsreform, skattereglene for AIO og BMA og hva som skjer med melkesjokolade-pris og produksjon dersom etterspørselen går opp. Med andre ord, ikke noe som er hverken fryktelig interessant for omverdenen (nå vet jeg ikke hvor vidt det er interessant for omverdenen å lese om mitt ønske om å være Carrie Bradshaw heller da) eller veldig motiverende å skrive noe om…

Jeg har eksamen om tre dager, og livet mitt består stort sett av dette her:

Med all denne eksamenslesingen føler at jeg ikke har sett andre mennesker på evigheter.. Det er slett ikke sant da, for jeg var på gamestrening i ettermiddag, pratet med Eilert i parken i formiddag, red games i går (fryktelig dårlig treningshelg forresten, jeg skylder på at hjernen min er for full av etiske rettningslinjer for finansrådgivere til å faktisk være til stedet på gamesbanen samtidig) og spilte spill hos Ida og Thomas fredag kveld etter en dag som bl.a. bestod av stallen og café med Frank. Jeg lider med andre ord ingen nød, men ingen skal si at det ikke føles sånn likavell! :)

Det skal derfor bli deilig å være ferdig, enda studenten i meg syns det er bittelitt stas med lesing også. Hun spiller tross alt en ganske stor rolle i identiteten enda… Men kryss fingrene da dere, for at jeg står på eksamen til torsdag! Ellers blir det en sommer med lesing, og da er studenten i meg IKKE så fornøyd lenger! En ting er hvertfall sikkert; jeg har drukket så mye te den siste uka at strømforbruket mitt sikkert har dobblet seg siden april, og jeg antagelig er hovedinntektskilden til te-dyrkerne i Kina.

Storgatas svar på sex&singelliv?

Noen ganger (for det første virker det som alle innleggene mine starter med dette utsagnet, for det andre: MANGE ganger!) får jeg skikkelig lyst til å sette livet mitt på vent og være litt Carrie. Jeg har ingen tro på at jeg er alene om denne følelsen selvfølgelig, men det hadde jo vært litt fint da? Leve av å skrive ned det man tenker, ha utrolig mange fine sko, kunne bestemme at ikke så fine sko faktisk ER fine sko bare fordi man har lyst (flere enn meg som ikke er over-fan av det strutteskjørtet og den rosa toppen som er på åpningsbiten av serien, men skulle ønske de kunne gått sånn bare fordi de var en Carrie?).

Dessverre, til tross for store mengder sko og klær, er jeg nok ingen Carrie. Ingen Samantha, Charlotte eller Miranda heller er jeg redd. Jeg bor i bittelille Tønsberg, sammenlignet med store New York, og jeg er av den typen som syns det er dødskult å være på temafest og LITT kleint på byen etterpå i tilfelle folk bare tror at jeg er rar og ikke har kledd meg ut. Ikke som min fantastiske venninne Ida, som går på byen i ridesko og har det minst like morsomt!

I 2012, der rosablogger har blitt et fenomen, føler jeg at jeg må forklare meg fordi jeg skriver blogg selv. At jeg har holdt på siden jeg var 16, mye takket min kjære bror som prøvde å dytte inn i hodet mitt at gjestebok var “SÅ 1994!”. Dobbeltmoralsk som jeg er linker jeg likavell til bloggen på facebook, i håp om å more kanskje bare en ekstra i tillegg til mine fem trofaste, faste lesere (men jeg er veldig glad i dere også! :)), og sannheten er at jeg syns det er både gøy og deilig å få skrevet ned noe av det som surrer rundt i hjernen. I tillegg har jeg nok et bittelite eksponeringsbehov over normalnivå :)

Jeg tror også noe av det som fenger meg med sex & the city er den “glamouren” som mangler i hverdagslivet. Jeg er hellig overbevist om at jeg ikke er skapt for dette kjærstegreiene, det er for mye panikk og for mye jentete overanalysering og for mye mas fra min side til at det noen gang skal gå i orden, men jeg savner litt den gammeldagse greia med å ta med folk ut på date på ordentlig. Bli hentet, stearinlys, bli fulgt til døren osv. Jeg har en kamerat som selv sier han er “gammeldags”, men jeg syns han er kjempeflink og jeg tror dette er noe av det som kanskje holder på romantikken i mer enn et par år. De som holder sammen livet ut (kjære mamma og pappa, dere er fortsatt SÅ søte sammen. Jeg vil bli som dere :)) er kanskje flinkere til å reparer i steden for å bare kaste noe som har gått i stykker? Hvis vi alle kanskje fikk en anledning eller to ekstra til å pynte oss og gå i høye hæler?

Tidligere nevnte Ida har foreslått for meg at vi skal pynte oss opp og lage middag en dag. Gjøre en helt vanlig, dagligdags ting til noe LITT mer spesielt, bare for å gjøre noe gøy. Kanskje jeg glemmer, i en alt for travel hverdag, at jeg kan ta meg tid til å danse på stranden, ri på tur i skogen, ta bilder på en eng eller bare gå med hatt når jeg skal på shopping? Vel, den dagen jeg husker dette; den dagen jeg husker å være litt Carrie… Da har jeg i hvertfall de riktige skoene klare!

Beauty is a light in the heart

Noen ganger skulle jeg ønske at jeg fortsatt bodde hjemme hos mamma og pappa. Når jeg er stuck hjemme med influensa for eksempel.

I går var alle nervecellene i kroppen min i beredskap og syns hverken det var morsomt å kjøre bil hjem da jeg ga opp å være på jobb, eller å ligge helt stille på sofaen. Det er sjelden jeg har så vondt overalt, og jeg må innrømme at jeg har stor medfølelse for meg selv :) I dag er det ganske mye bedre, men bare en tur ut for å kjøpe mat til Pepita var arbeid nok. Jeg hadde en stund en vill idé om at jeg kunne bruke fridagen på lesing til eksamen, men erfaring burde fortalt meg at det er helt umulig å få med seg noe som helst når man er syk. Jaja, så da gleder jeg meg til sommeren i steden da!

Denne nydelige kjolen er klar for å bli tatt i bruk! Jeg kjøpte den i Tyskland, riktignok på H&M, så for alt jeg vet har hele resten av Norge denne også… Men jeg ELSKER den! Jeg kjøpe også noen småting til verandaen min:

Jeg elsker begge disse også :) Eneste problemet nå er at veranden min er full av vann, jeg kan faktisk VASSE der… Heldigvis er vaktmester-Pappa på vei for å redde sin syke datter, så alt ordner seg nok! Den øverste stubben fant forresten Pepita og jeg på ridetur her om dagen, det er så mye fint i skogen!

One of those days…

Det har egentlig vært en god del av those days denne uken…

Jeg vet ikke om det er det dårlige været, eksamenslesingen eller generelt bare en dårlig periode. Ponnien er frisk igjen og var kjempefin på mandag, men i dag var hun stiv som en stokk. Det førte til at det nå er jeg som er stiv som en stokk, nakken min knaser uansett hvordan jeg snur på det (evnt. den). I tillegg har jeg en møkkaperiode på klatring, der jeg føler at jeg egentlig bare blir dårligere og ting går bakover… Det går hvertfall ikke oppover, som det strengt tatt burde gjøre på klatring! Jeg føler meg sånn her:

“Du trenger en ferie!” er kanskje et fint svar? Problemet er bare at jeg akkurat har kommet hjem fra ferie. En fantastisk leke-med-Mina ferie, til tross for at Ryanair gjør det utrolig vanskelig å komme seg ditt. Men Mina er så søt at det veier opp for alt!

To av spottene over speilet på badet mitt har gått, og jeg har ikke fått fikset det. Så den av dere som måtte lese dette og så observerer at jeg er fullstendig orange i ansiktet har herved plikt til å si fra. Ikke at det er sånn fryktelig stor sjangse for at det skjer forresten, siden jeg knuste solpudderet mitt før jeg dro til Tyskland. Det er det fjerde solpudderet jeg slipper i gulvet….

Jeg er rastløs og umotivert. Jeg skjønner ikke at de to tingene lar seg kombinere, men jeg har fryktelig lyst til å gjøre et eller annet samtidig som jeg bare ikke gidder. Det er for eksempel ting som burde gjøres i heimen: sjekke selvangivelse, vaske klær (så jeg slipper å vasse i kleshauger når jeg skal på badet), skifte tidligere nevnte lyspærer (så jeg slipper å se ut som et gresskar), kjøpe nytt solpudder (så jeg slipper å se ut som et lik), vaske verandaen igjen (på den annen side, himmelen gjør et iherdig forsøk i å hjelpe meg på dette punktet), støvsuge (selv om jeg er HELT sikker på at en liten del av meg alltid har hatt lyst på kaniner, rase er ikke så viktig), flytte ting opp på loftet og skifte flere lyspærer (denne gangen, den i gangen… haHAH!)

Likavell, det er virkelig ikke så galt som det høres ut som altså! :) Det fins jo sjokoladekake!

Beatrix Potter-sirkelskjørt

Jeg elsker det når jeg endelig får realisert ideer jeg har gått og lurt på i evigheter!

Av en eller annen grunn dukket det plutselig en dag opp et bilde i hodet mitt av et stripete blått og hvitt skjørt med applikerte Beatrix Potter tegninger på. Først må jeg fortelle at jeg er mester i å tenke ut ting, men aldri gjennomføre det fordi jeg har for lite tid. Heldigvis klarer jeg å motbevise meg selv innimellom, og etter at jeg flyttet i leiligheten har det tross alt blitt fryktelig mye lettere å dra frem symaskinen! Jeg slipper dessuten å okkupere spisebordet til hele kollektivet mens jeg syr, så oddsen taler plutselig i retning av at den lenge etterlengtede symaskinen også blir tatt i bruk.

Bortsett fra da jeg fikk selve ideen startet hele prosjektet med at jeg gikk berserk på jobben til pappa og tok med meg masse fine stoffer til å sy putetrekk og duker av. Noen uker senere var jeg innom han igjen, og hamstret med meg stoff til skjørt, både til meg og min kjære Ida (mer om dette skjørtet en annen gang). Jeg er så heldig at jeg er datteren til en mann som selger tekstiler, han eier nemlig Sandvika Interiørtekstiler , og de har så mye fint at jeg kunne sikkert gått rundt der i dagevis og tenkt ut nye prosjekter. På Panduro Hobby fikk jeg kjøpt tekstilark, og Kristine på jobben min skrev ut tegningene for meg.

Jeg er over gjennomsnittlig fornøyd med resultatet, og ville helst bodd i skjørtet hver dag den første tiden (innkludert i snøvær i Trondheim). Av og til tenker jeg at hjernen min er alt for kreativ til å jobbe i en bank… Det er på den annen side fryktelig gøy når kundene skryter av klærne mine og jeg kan si at jeg har sydd selv, så det er kanskje grunn god nok? :) Neste prosjekt er en kjole, hvis jeg sier det høyt er muligens sjangsene større for at det blir gjort ;)