Tweetie og Petit

I helgen har jeg vært en tur i Skien, og da var vi bl.a. på stranden med familien. Der møtte jeg en liten grønn kar som synes det var så kaldt i vannet. Mamma pakket han inn i et håndkle sånn at han skulle få igjen varmen, og i mellomtiden fortalte han om dagen sin:

Så da tok jeg han med meg hjem til Tønsberg, hvor han fikk bade i vasken.

(Denne ideen er helt og holdent stjålet fra min fantastiske Cathrine, om enn med tillatelse :) Men nå har altså jeg også to små vesner boende hos meg, så får vi se hva slags historier de drar med seg!)

Arabisk stemning i heimen

Kjære Marianne! Dette er mest til deg :)

Jeg har hatt sommerferie, jeg har fartet rundt mellom Palma, Tunisia, Slottsfjell og Frankrike, og har ikke hatt så mye tid til overs for denne stakars bloggen. Jeg har heller ikke hatt noe spesielt å skrive om, men nå har min kjære Cathrine atter en gang gitt med kjempeinspirasjon! Mer om det siden, akkurat nå blir det litt huslig oppdatering :)

Da Bestemor døde arvet jeg et sett med en vase og noen fat. Supert (ikke at Bestemor døde selvfølgelig, det var ganske kjipt faktisk) siden jeg hadde tenkt å kjøpe lignende fat neste gang jeg dro til Tunisia. Nå slapp jeg overvekt, og fant masse små telysholdere som også minner meg om arabia (dette vet jeg ikke en gang om er et ord, men det finnes på Saradialekt).

Også har jeg testet ut en ide jeg fikk på en DIY-blogg en gang, og det funker dødsbra! Endelig kan de lange smykkene få henge i fred :) Skal sette på litt flere kroker etter hvert, men brukte alle jeg hadde i utgangspunktet.

På sikt kan jeg kanskje spandere noe maling på den også :)

Ellers har jeg fått nytt sengetøy av Cathrine og Christian i bursdagsgave, og sengen min ser sånn passende innbydende ut her jeg sitter med burot allergi og ca null i energinivå.

Men i steden er jeg ute i skogen og oppe i…. fjellveggen? Jeg har noen fine blåmerker som bevis :) Blid da i hvertfall!

I disse lasagnetider

Da Norge endelig hadde ryttere i OL for første gang på mange, mange år resulterte det først og fremst i at jeg ble spurt om jeg smørte beina til ponnien med chillisaus. Da Øystein Sunde kom ut med sangen om at hest er best på maten (skal også sies at jeg syns Øystein Sunde, og den sangen, er fantastisk!) brydde jeg meg ikke så mye fordi jeg har vokst opp med “hest er best som pølse!”. Nå er det altså lasagne. “Du burde låse inn ponnien nå, Sara!”. Misforstå meg rett, det er ikke det at noen av disse tingene er noe mer en middels irriterende fordi det er gammelt nytt, men denne posten handler altså om hest.

Ikke lasagnehest, men bilder av hest. De sterkeste bildene av hest jeg noen gang har sett. De er tatt av fotograf Wiebke Haas i Egypt, og jeg har først sett dem via siden til Prince Fluffy Kareem på facebook. Sistnevnte jobber med å hjelpe syke og skadete hester i Egypt, på frivillig basis.

Prince Fluffy Kareem redder altså hester i Egypt, i tillegg til å gi arbeidende hester en pause og behandling, og behandler de lokales hester. De har en fantastisk humor over facebooksiden sin, og det tok ikke lang tid før jeg ble totalt sjarmert. Mye av grunnen til at de kan gjøre dette er fordi folk bl.a. donerer penger. Jeg vet det er så alt for mange formål der ute som trenger hjelp, og som man burde støttet. For min del var det disse bildene til Wiebke som traff meg, som fikk hestejenta i meg til å vri seg. Wiebke Haas har tatt bilder av pyramidehestene, og dette utvalget er det som absolutt traff meg rett i hjertet og nesten fikk meg til å slutte i jobben og kaste meg på første fly:

Alle bildene her kan sees i stort format dersom man klikker på dem, og flere av Wiebke’s bilder ligger på hjemmesiden hennes her: Wiebke Haas: Animal Photography

Prince Fluffy Kareem kan finnes på facebook eller på deres hjemmeside

 

Evig student?

Idag var jeg i Bankhjørnet mitt på Bakkenteigen. Det er alltid koselig der, men i dag var det rett og slett helt fantastisk! I dag var det masse kjentfolk, og mange som egentlig er ferdig på skola, men som var på besøk. Og i dag… I dag var det grusomt å ikke være student lenger.

Da jeg flyttet til Vestfold hadde jeg bestemt meg for å bli med på ALT som skjedde for studenter. Og det gjorde jeg, nesten hvertfall :) Det var kanskje derfor jeg grodde fast her. Det gjorde det i alle fall mye værre da jeg “måtte bli” voksen, slutte på skola og begynne i jobb. Hele identiteten min føltes som om den forsvant, flokken min ble på en måte borte og hele Sara måtte tilpasse seg på nytt.

Det tok litt tid da, jeg er helt klart fortsatt ikke helt ferdig med StudentSara. Men det funker bedre nå enn den første høsten. Naturlig nok blir man ikke automatisk dratt med i samme grad lenger, og da hender det at man føler seg veldig ensom. Særlig når mange av kompisene jobber på samme plass og fortsatt har noe av dette samholdet.

Stort sett så går det likavell veldig bra. Jeg gjør jo såpass mye at jeg ikke akkurat har tid til å tenke på at jeg ikke er student lenger. Også har man sånne dager som i dag, som viser deg en del av fortiden. Da husker jeg hvor fantastisk studietiden var, hvor glad jeg er i massiv sosialisering og arrangementer og først og fremst hvor fantastiske menneskene rundt meg er! Våren: verdens beste studentperiode. Lunch og kos i sola, grillene som smelter frem fra snøen på Klokkergården, timevis med prating når jeg skulle vært fornuftig og nach med gitar og piano.

Herregud, jeg savner det! Det er vel det de sier, at studietiden skal være det beste i livet ditt. Men noen ganger, for en sentimental frøken med PMS, da kan det faktisk bli litt for vondt i hjertet :)

Nytt gulv!

Allerede da jeg kjøpte leiligheten viste jeg at jeg kom til å ville bytte gulvet. Jeg skulle bo her i over ett år før jeg faktisk gjorde noe med det da, og som Jørgen sa er det vel en grunn til at man gjør dette FØR man flytter inn… MEN! Nå er det ferdig, og det er så absolutt verdt arbeidet! Ikke det at jeg har gjort så mye da, Daniel og Jørgen har hjulpet med bæring og riving, og pappa har lagt ny parkett mens mamma og jeg har vasket og ryddet og spilt tusen omganger med Yatzi. For ikke å snakke om at Alex har undersøkt, bestilt, hentet og båret for meg! Snille snille menneskene!

Først måtte alle møblene vekk. Store deler av dem gikk opp på loftet, men jeg begynner å innse hvor mange ting jeg egentlig har. Det var ikke akkurat plass til meg på soverommet lenger:

Heldigvis har jeg en veldig snill kompis, som lot meg bo hos seg i helgen :) Han og Daniel ordnet også at den eneste sitteplassen som var igjen i leiligheten også fikk bord… Og den sitteplassen? Det var doen…

Det var også veldig greit med bærehjelp på en del av møblene mine

“Vil du komme på besøk og hjelpe meg med litt bæring?” “Ja, det kan vi vel fikse!” “Du er snill, Daniel!” “Ikke så snill som Jørgen. Jeg skal jo ikke rive gulvet”

Ikke det?

Mitt bidrag var i stor grad å lage middag. For ikke å snakke om å skifte sang hver gang det kom hiphop på spillelisten min :)

Og så var det tid for mamma og pappa-besøk. Det er mange måter man kan tilbringe søndagen sin på:

Det har tatt masse tid, men herregud så fint det har blitt! Jeg har også benyttet anledingen til å ommøblere litt i stuen. Nå ser det sånn her ut hos meg:

Ord med mening, uten å mene det

Av og til er det noen som sier noe, som bare er så utrolig kjipt. Som kanskje ikke er ment sånn, men som jeg bare ikke klarer å feie over skulderen og som heller gjør meg skikkelig lei meg.

Så er det ikke noe forsøk på å rette det opp heller, og det er dritt.

Jeg savner Ida…

As If

Da jeg var mindre gikk det to serier på tv som jeg elsket. Young Americans, der jeg først oppdaget kjekkasen Ian Sommerhalder, og som jeg hadde tatt opp på VHS’er som etter hvert ble fryktelig skurrete. Den andre serien var As If. En serie som ikke selges på noe vis, og i tillegg er helt umulig å laste ned. Men SÅ!

Min kjære, fantastiske Tina vet at jeg elsket As If da det gikk på tv, og plutselig en dag hadde hun funnet det på Netflix! Jeg syns offesielt Netflix er verdt pengene, bare på grunn av dette. Nå har jeg underholdning, og hver episode er 20 min sånn at man alltids har tid til en mer selv om man kanskje egentlig skulle lagt seg (kremt… dette har selvfølgelig ikke skjedd…) Jeg tror jeg liker det fordi det er litt underground, ikke typisk flashy dramaserie. Det er mer virkelig, og jeg føler at problemene deres ikke bare forsvinner som i andre serier. Også er det jo litt “trip down memory lane”…

Jeg har forandret stil ganske mye fra da jeg var 15-16 år. Heldigvis kanskje, men noen ganger føler jeg at jeg bare går i jobbklær eller ridebukse. I dag har jeg tatt frem den rake motsetningen av bankSara, og har fått på meg den baggy buksa og hettegenseren med tusen farger. Jeg savner hettegenserene mine :) Godt man kan bruke fredagskvelden til å se timesvis med gamle serier og føle seg litt ung og dum igjen (for the record: nå er jeg ikke ung lenger, nei!)

Det som er med meg og de sære tv-seriene mine (jeg elsker også Glee…) er at jeg ikke får crush på en person i serien, men par. I As If heier jeg på Dan og Alex, men det er ingenting mot hvordan jeg gråter og snørrer for Jamie og Sooz. Og det har ikke gått over på alle disse årene. Ida sa til meg ang. Glee at det er nok meningen at jeg skal bry meg så mye om karakterene i serien at jeg blir lei meg. Da har serieskaperne klart å gjøre noe riktig. Og jeg liker det jo, at jeg blir engasjert! Hvis ikke hadde jeg kanskje ikke vært så opptatt av å se det ferdig? Samtidig er det fryktelig trist når det faktisk er ferdig, som gjør meg enda lykkeligere for at As If ligger på Netflix!

Dette ble ganske så usammenhengende, og helt utenfor den stilen jeg har hatt på bloggen i det siste. Jaja, det er sånn tankerekken min er denne fredagskvelden i midten av januar, og da er det vel det som er riktig å skrive ned også? :)

Julegaver som skal lages først

Jeg har en veldig god tendens til å tenke at jeg skal lage julegaver til ALLE hvert år. Så skjærer det seg selvfølgelig; jeg mener, noen får lagde gaver. De aller fleste får kjøpte gaver, om enn ikke laget med MEN betalt for med kjærlighet :)

For t0 år siden ønsket Jørgen seg genser til jul. For to år siden begynte jeg på genser til Jørgen til jul. For to år siden strikket jeg feil en halv meter på en genser til Jørgen til jul. Og der lå den, helt til neste vinter da jeg klarte å hente frem et lite snev av genser-motivasjon igjen.

For ETT år siden strikket jeg ferdig genser til Jørgen til jul. For ett år siden prøvde jeg genser til Jørgen til jul på min bror. Det viste seg at genser til Jørgen til jul egentlig hadde blitt en genser til flodhest til jul. Og nettopp! Der lå den helt til år, hvor jeg faktisk dro den frem ganske tidlig.

Denne uken gjorde jeg den på mirakuløst vis ferdig, og enda mer overraskende ble det ikke flere feil! Fikk pakket den inn og gitt den bort, og jeg tror den falt i smak til tross for at han måtte vente lenge han kompisen min :)

Jeg liker best å se på når folk åpner gavene fra meg, fordi jeg syns det er hyggelig å se hvor spent man er. Ida åpnet sin da hun var på Vestfoldsbesøk i helgen (HURRA! Savner Ida), og Ingeborg da jeg var på besøk hos henne. Sistnevnte tok også presangen i bruk ganske umiddelbart!

Også har Tina heklet en puff til meg! Snille Tina!

Travel førjul

Tiden går så fort! Så klisje, men akk så sant. Samtidig så koser jeg meg veldig med juleforberedelsene og er masse sammen med fantastiske mennesker; det er kanskje derfor tiden går fort? Jeg har til og med vært en times tid på russekro og latet som jeg er student enda!

De som har vært hos meg vet at jeg har en trapp rett på innsiden av inngangsdøra. De som har lest bloggen vet at det er vanskelig å skifte lyspærer i gangen fordi spottene henger over trappa og du ikke kan sette en stige der. NÅ vet jeg at pappaen min virkelig er ingeniør after all, han har nemlig bare laget seg et stilas til trappen og har skiftet pærer for meg :)

Nå er det riktignok snart 3. søndag i advent, men adventsgrisen har selvfølgelig vært ute helt siden den første :)

Jeg begynner også å bli ferdig med julegavene. Jeg tror faktisk aldri jeg har hatt en så strukturert plan på hva alle skal få (som vi vet er det ingen regel uten unntak og jeg måtte spontanshoppe gave til Cathrine og Christian enda de skal få gave til babyen også) selv om planen min med å lage gaver til “alle” i år skar seg som vanlig.

Jeg kan trygt si at jeg har kost meg veldig med å pakke inn gaver, til tross for fryktelig gjennomsiktig papir fra Nille :P Ingen andre hadde helt hvitt papir (forslag mottas med takk), men damen i blomsterbutikken ved jobben hadde Askepott-kongle-grener :D

Ellers har jeg vært på julebord i den fine nye kjolen min :D Og bestemt meg for å bytte gulv, så dere får vente i spenning :)

Og PappaGrimnes sa…

Jeg har hatt besøk av foreldrene, og vi har i løpet av dagen fått opp to taklamper, fikset lys på loftet, vasket kjøkkenet, sett på parket, hengt opp bilder. STAAAAS!

Ny lampe på kjøkkenet i steden for rekken med spotter som både lyser dårlig og går i ett sett.

Ny lampe på soverommet også, begge de nye lampene lyser utrolig mye bedre enn hva jeg hadde i utgangspunktet!

Pappa har også hjulpet meg sånn at jeg endelig har fått opp bildene i trappen. Det ene mangler da, men forhåpentligvis er det ikke siste gang jeg har foreldrene på besøk :)

I tillegg har altså pappa satt inn en sånn evighetspære på loftet, fikset spottene på badet (yay, jeg kan se noe når jeg sminker meg!) og mamma har vasket hele kjøkkenet mitt og alle tingene som står på benkene! :D Som takk fikk de lunch da de kom og spiste middag før de dro :)