Evig student?
Idag var jeg i Bankhjørnet mitt på Bakkenteigen. Det er alltid koselig der, men i dag var det rett og slett helt fantastisk! I dag var det masse kjentfolk, og mange som egentlig er ferdig på skola, men som var på besøk. Og i dag… I dag var det grusomt å ikke være student lenger.
Da jeg flyttet til Vestfold hadde jeg bestemt meg for å bli med på ALT som skjedde for studenter. Og det gjorde jeg, nesten hvertfall 
Det var kanskje derfor jeg grodde fast her. Det gjorde det i alle fall mye værre da jeg “måtte bli” voksen, slutte på skola og begynne i jobb. Hele identiteten min føltes som om den forsvant, flokken min ble på en måte borte og hele Sara måtte tilpasse seg på nytt.
Det tok litt tid da, jeg er helt klart fortsatt ikke helt ferdig med StudentSara. Men det funker bedre nå enn den første høsten. Naturlig nok blir man ikke automatisk dratt med i samme grad lenger, og da hender det at man føler seg veldig ensom. Særlig når mange av kompisene jobber på samme plass og fortsatt har noe av dette samholdet.
Stort sett så går det likavell veldig bra. Jeg gjør jo såpass mye at jeg ikke akkurat har tid til å tenke på at jeg ikke er student lenger. Også har man sånne dager som i dag, som viser deg en del av fortiden. Da husker jeg hvor fantastisk studietiden var, hvor glad jeg er i massiv sosialisering og arrangementer og først og fremst hvor fantastiske menneskene rundt meg er! Våren: verdens beste studentperiode. Lunch og kos i sola, grillene som smelter frem fra snøen på Klokkergården, timevis med prating når jeg skulle vært fornuftig og nach med gitar og piano.
Herregud, jeg savner det! Det er vel det de sier, at studietiden skal være det beste i livet ditt. Men noen ganger, for en sentimental frøken med PMS, da kan det faktisk bli litt for vondt i hjertet
Filed under: Filosofering, Studentlivet on March 7th, 2013
<3!
Men tenk på det sånn når det stikker litt ekstra; det er ikke sikkert du hadde følt det samme hvis du faktisk hadde blitt evig student. Kanskje det blei ekstra fantastisk fordi det ga seg da det gjorde. Det var jo på topp for deg, og du husker din studietid på HiVe som utelukkende fantastisk! Det kan være at det ikke hadde vært like fantastisk om det hadde vart lenger
Hadde tenkt å si noe klokt, men kom ikke på noe.. da så jeg kommentaren til Marianne
Veldig enig i den altså! Selv om det er forståelig at det stikker av og til.. gjør jo alltid det når man må gi avkall på noe fint. Men jeg tror også det er gull verdt at du ga deg på topp slik at du husker de gode stundene best!!