Lillegris Blog

A-M-A-Z-I-N-G!

Filed under: Bilder on October 23rd, 2011 | 1 Comment »

Okay, så hvem kan motstå en “utfordring” når den kommer fra en så fantastisk dame som Karen? Ikke jeg tydeligvis, men det var mye vanskeligere enn jeg hadde trodd dette. Jeg kom på fryktelig mye ting jeg likte med livet mitt, og alle sammen handlet i bunn og grunn om hvor supre mennesker jeg har rundt meg. Syv ting jeg liker med meg selv eller liker å gjøre? Klar, ferdig, KJØR!

1. Jeg liker at jeg blir så fort glad i nye folk jeg møter, selv om de kanskje blir litt skremt selv

2. Jeg liker at jeg har trent opp ponnien min helt selv fra bunnen av og nå kan ri henne uten noe utstyr

3. Jeg liker at folk er glad i meg og blir SÅ glad for å se meg når jeg er innom på studentkro, det må jo være positivt for meg som person?

4. Jeg liker at jeg fikk den jobben og stillingen som gjorde at jeg begynte å studere økonomi, rett etter endt skolegang

5. Jeg liker at jeg hater når folk blir lurt, og at mamma syns det er en av mine beste egenskaper

6. Jeg liker at jeg kan sove ute når som helst, selv om jeg kanskje føler at jeg fryser ihjel

7. Jeg liker at jeg er tante, og veldig, veldig stolt av det

Og sånn for ordens skyld:

1. Jeg liker å glede meg til å legge meg i timevis før jeg faktisk skal det, fordi det er varmt under dyna og de nye madrassene mine er fantastiske!

2. Jeg liker å stryke, bare jeg kommer i gang

3. Jeg liker å møkke også, fordi det går automatisk og jeg kan bruke tiden på å tenke på HELT andre ting

4. Jeg liker å lære ting når jeg er superrastløs

5. Jeg liker å ligge på fanget til folk når jeg ser på film

6. Jeg liker å sove sammen med folk jeg er trygg på. Det er mye koseligere enn å våkne opp alene

7. Jeg liker å være så glad i folk at det noen ganger gjør ordentlig vondt, og at de sukker over hvor sentimental jeg blir, men er glad i meg likavell

Javel, ja! Hva liker du med deg selv da tro?

Filed under: Filosofering on October 21st, 2011 | 1 Comment »

Dette er sånn det føles:

Tusen, tusen takk til Tomas i Rex Rudi, som har tegnet serien, funnet frem stripen igjen og sendt den til meg. OG som lar meg for lov til å bruke den her på bloggen min

Filed under: Filosofering on September 16th, 2011 | 3 Comments »

Av og til lurer jeg på hva som foregår oppi hodet på folk. Det er ikke så ofte jeg blir ordentlig sint lenge av gangen, men nå er jeg rett og slett god gammaldags forbanna.

Pepita og jeg dro av gårde på leietur sammen med to hester fra nabostallen. For å komme seg opp i skogen hos oss må man først gå over en bilvei, akkurat der det går over fra 60 til 30 sone. Rett over veien går det bakke opp og ned over en haug, og på andre siden der er det en sti med jorder på hver side. I dag var det en DIGER skurtresker på det ene jordet, rett ved siden av stien. Normalt er ikke dette noe pes med Pepita, men siden hun har stått i over en uke og har minst 300 kg ren energi som venter på å få utløp var hun særdeles skeptisk til denne tingesten. Ikke på langt nær så skeptisk som de to andre vi hadde med oss da, som gikk helt fint helt til vi var like ved maskinen og han som satt inni bare fortsatte å kjøre mot oss uten en gang å tenke på å sakke farten. Tror du det hjalp da vi plutselig hadde to panikkslagne, svære hester og en nervøs liten ponni? Neida, han bare ga gass og fulgte ETTER den hesten med mest panikk som var på vei i full fart hjemover!

Jeg fatter ikke at det går an! Det hører med til historien at vi vet denne mannen er hestevant, og uansett er det ganske lett å se at en hest er redd når det spretter rundt som en sprettball på stive bein, med hodet rett i været og ørene på stilker. Det er også relativt vanskelig å se alderen på de som sitter oppå der under ridehjelmen, ikke at det egentlig spiller den helt store rollen i bunn og grunn, men TENK hvis det hadde vært hestepasseren min på 11 som satt oppå en panisk hest som bare ble mer og mer skremt fordi han kjørte etter den med et kornsprutende monster? Nevnet jeg den bilveien? Hva hvis hesten hadde tatt helt av og løpt under et tre med lave greiener? Jeg kan love dere at en hest med panikk ikke tenker mye på den som forhåpentligvis fortsatt sitter oppå! I værste fall kunne både hest og rytter blitt alvorlig skadet, om ikke drept. Jeg er kanskje overdramatisk nå, men noen må jo tenke litt sikkerhet når denne sjåføren nekter plent. For han, han kjørte helt ned til jordet, snudde og kjørte litt frem, men rygget tilbake mot den skremte hesten så snart den turte å nærme seg litt igjen. Da hesten fikk en foss av korn mot seg var det nok for dens vedkommende, og skurtreskermannen satte snuta i vår retning for å skremme våre hester enda mer. Fram og tilbake, kjøre litt frem og rygge tilbake mot hestene. Hadde han her lagt igjen hjernen hjemme? Kanskje jeg skal kjøpe en kikkert til han, for de øynene kan hvertfall ikke fungere noe særlig. I steden for å fjerne beinet fra gassen i kanskje et halvt minutt sånn at vi kunne skritte rolig forbi resulterte dette i at jeg blei sparket i beinet og ryggen av den hesten som var mest redd, ikke hardt… men han kunne truffet hodet mitt.

Til syvende og sist hadde vi en koselig gåtur i skogen, om enn med hester som hadde over gjennomsnittet høyt adrenalinnivå. Men jeg syns faktisk ikke det spiller noen rolle. Denne mannen burde håpe han ikke treffer på meg på en stund, for jeg missliker utrolig sterkt folk som setter andres helse (hestene også ja, men om han ikke tenker på dem burde han i det minste ha litt medmenneskelighet) i fare fordi man ikke vil gi noenting av sin tid for å tenke litt sikkerhet.

Kjære Gunnar (for the record: broren min, ikke møkkabonden), hvis du leser dette:

Jeg blir så sint!

Dessuten skjønner jeg godt at de blei redde:

Bildet er høytidelig lånt fra Adressa og er tatt av Mariann Dybdahl. Please let me know hvis jeg skal ta det bort.

Filed under: Filosofering, Hest on September 15th, 2011 | No Comments »

Foto: Tine Malterudbakken

Dette blogginlegget er rett og slett tilbakebetaling til Marianne for at hun kom og tok bilder for meg på NM i helgen. Det skal selvfølgelig også sies at det er en helg som det er vell verdt å skrive om, jeg syns jeg skal få lov til å skryte litt når jeg tross alt har vært flink

Foto: Marianne Helleve

Foto: Marianne Helleve

NM par ble arrangert på Lefdals rideskole i Horten, bare en bitteliten kjøretur (eller litt lenger ridetur om du vil) fra stallen til Pepita. Fantastisk! Jeg er så heldig at jeg har verdens beste par-kompis, nemlig Cathrine og hennes drageponni Tilla. Siden Pepita også er en drageponni har vi pardrakter i rødt med gulldrage på ryggen og teksten “dragon rider”. Jeg må bare innrømme med en gang at jeg er fryktelig stolt av den drakta, og av å ri sammen med en så fantastisk bra dame! Ikke bare er vi ganske like, men ponniene våre passer sammen de også. Pepita er egentlig litt redd for hester i full fart, men at Tilla i tillegg ser ut som hun er i krigen og skal drepe henne, DET gjør ingenting! Hallo, det er jo bare Tilla!

Foto: Tine Malterudbakken

For alle dere mindre hesteinteresserte skal jeg la resten bli så kort forklart som mulig. Vi hadde to fine innledende runder på lørdag, litt nedbør men ingenting å gråte for. Første session på søndag rotet vi fært, men når jeg ser tilbake på det gjorde vi kun noen veldig få feil hver så jeg tror det var mer følelsen av at samspillet ponni-rytter ikke var helt på plass. Uansett, vi tok det igjen med å gjøre det jevnt over veldig bra i finalen og kunne ta med oss seier i B-finalen og 7. plass i Norge hjem som fortjeneste! Hipp, hipp! Da gjorde det ikke så mye at det hadde vært pøsregn hele dagen, Pepitas røde bandasjer var blitt sølegrå og jeg hadde klumper av søle oppover ridebuksene mine

Foto: Marianne Helleve

Foto: Tine Malterudbakken

Jeg digger virkelig å ri par med Cathrine! Det er det morsomste jeg kunne gjøre akkurat nå, når tankene egentlig er mye på mormor og andre ting som ikke er like gøy. Så tusen takk for at du er så fantastisk Cathrine! Og tusen takk til Vilde som var med og hjalp hele helgen. Takk til fotografene mine, men aller mest takk til verdens besteste drageponni som gjorde sitt beste helt til siste race da hun var kjempesliten, våt og skitten

Foto: Tine Malterudbakken

Og til slutt, noen bilder av hvor enkelt det er å ri sverd og mug shuffle på en ponni som er livredd for sverd og stein gærn i kopper:

Foto: Marianne Helleve

Ganske livredde begge to!

Og jeg orker ikke fikse sånn at denne layouten blir ordentlig akkurat nå, live with it!

Filed under: Bilder, Hest on September 7th, 2011 | 2 Comments »

This is the hardest story that I’ve ever told
No hope, no love, no glory
Happy endings gone forever more

Javel, så var du gammel.. Og du var syk. For ikke å snakke om at du har levd et godt og spennende liv. Men du var mormoren min, og nå er du borte.

Jeg har fortsatt ikke helt skjønt at du aldri mer skal le av oss som går rundt juletreet, eller at jeg aldri aldri mer får fortelle deg om ting som har skjedd i det siste. Selv om jeg har båret kiste på skjelvende ben og sett alle kransene på graven din. Jeg er så glad for at du fikk oppleve at jeg fikk orden på jobb og leilighet, at mamma og pappa var i gang med arbeidet på huset ditt og hadde fått solgt sitt eget, og at du rakk å få besøk av Gunnar og Mina en gang til.

Da jeg var liten husker jeg at du passet meg, at du børstet håret mitt og at vi lagde såpebobler med hendene før jeg skulle legge meg. Den dagen du døde blåste jeg såpebobler med naboene mine utenfor huset her. En gang spiste du roseblader fordi jeg hadde en liten kosehest som “bare spiste roser” og du også måtte smake. Etter sandkakebaking i desember fortalte du alltid historien om han som skulle ha trønder sodd til middag to dager, men ringte deg og sa “du sa det skulle holde til to middager du!”. I monmon huset hadde jeg et eget sararom, og jeg er fortsatt sikker på at du hadde bedre både brød og gulost selv om mamma mener det var det samme som oppe hos oss.

Jeg husker Tina og jeg syklet innom og du sa at vi var så like. Du kjøpte alltid brus spesielt til meg når det var selskap. Selv om jeg ikke liker brus, hadde jeg drukket det herfra og til evigheten hvis jeg kunne gjort det sammen med deg. Til jul fikk jeg annen dessert fordi jeg ikke liker multekrem, og fordi jeg skulle slippe oppdragelsen akkurat de juledagene.

Javel, så var du gammel.. Og duvar syk. For ikke å snakke om at du har levd et godt og spennende liv. Men du var mormoren min, og nå er du borte.

Kjære Mormor, jeg savner deg

Memory
All alone in the moonlight
I can smile at the old days
I was beautiful then
I remember the time I knew what happiness was
Let the memory live again

Daylight
I must wait for the sunrise
I must think of a new life
And I musn’t give in
When the dawn comes
Tonight will be a memory too
And a new day will begin

Filed under: Filosofering on September 6th, 2011 | 3 Comments »

Det hender jeg surrer med ord, som når jeg kaller det eacon og begg eller sier at vi har innført “ordspjell bille”. Det hender jeg bare bruker rotete ord, for eksempel hvis jeg er veldig glad eller frustrert. Det hender, faktisk ganske ofte, at jeg sier mange ord på veldig kort tid. Og det hender at ord ikke er nok, at det er tomt, at språket ikke har nok ord til å beskrive situasjonen.

Det er der jeg befinner meg nå. Jeg vil fryktelig gjerne være så flink som Karen til å legge ord på følelsene mine, eller vite hvilke riktige trøstende ord jeg kan si til venninnen min som var på Utøya. Jeg vil gjerne kunne lese nyheter som gir meg en forklaring på hvordan ett menneske kan være i stand til, ikke å drepe, men å slakte ned så mange mennesker. Men kanskje pressen også er tomme for ord. Jeg leser og leser, jeg klarer ikke la være, men det gjør meg ikke noe klokere.

Jeg leste en fantastisk blogg, der forfatteren spurte om hva mannen tenkte før han rettet våpenet sitt mot uskyldige mennesker og trakk av. I media kan man lese at han var overasket over at han hadde kommet seg til øya, men at han fortsatt mente det han gjorde var nødvendig. Jeg blåser i om han er sinnsyk, jeg håper han råtner i fengsel. Jeg har alltid vært mot dødsstraff, og det er jeg jammen meg enda, denne mannen skal ikke slippe unna.

Alle har en mening, alle snakker om det og alle innkluderer store deler av verden. Jeg er plutselig kjempestolt av å være norsk, norsk i et Norge der alle har endt opp med å være likere enn noen gang etter en handling som egentlig skulle splitte oss i farger og religion. Alle som kjenner meg vet at jeg er stolt av å bli brun om sommeren, og det hadde vel ikke vært noe vits i hvis jeg ikke liker mørke mennesker i utgangspunktet. Dette var dette med ord igjen da… Jeg håper jeg klarer å være en tollerant person som aksepterer folk som de er, jeg er generelt glad i å møte, snakke med og være sammen med mennesker uansett hvem de er. Jeg har tusen millioner følelser plassert utenpå kroppen min så de er enkle å se, og nå lider de for alle pårørte, bekjente, hjelpemannskap og alle andre som ikke direkte er knyttet til terroren annet enn at de er en del av fellesskapet Norge. Fellesskapet verden.

Samtidig går tiden videre, jeg kan ikke fatte og begripe hvordan disse modige, modige menneskene har taklet det de har vært igjennom, men jeg er så stolt på deres vegne! Jeg er glad for at jeg har så mange gode venner jeg bryr meg om, og som en av dem sier er jeg glad for at jeg fortsatt har små problemer som viser at verden fortsatt er der og fungerer. Om jeg så er fryktelig egoistisk på grunn av det er mine små problemer relativt store å takle i tillegg til at nasjonen min sliter. Jeg føler jeg ikke har lov til å tenke det, men jeg kan forsikre om at hvertfall 95% av mine tanker går til berørte og offentlige personer, ikke værst med tanke på at det er bevist at 90% av tankene våre stort sett dreier seg om oss selv.

Dessuten er jeg stolt av Stoltenberg, for en sterk mann!

Filed under: Filosofering on July 26th, 2011 | 2 Comments »

Etter å ha krevd at vi så på Skjønnheten og Udyret fikk jeg offesielt lov til å være bursdagsbarn av Svein tidligere i kveld, men i dag fyller jeg altså 24 år. På både hæler og på strømpelesten Ganske fantastisk å ha facebook og mobil på sånne dager, selv om ikke folk direkte husker på meg lenger tar de seg jo faktisk bryet med å gå inn på profilen min å skrive en hilsen. Jeg er med andre ord fornøyd.

Frokost med Kaja og Mikal, jobb med skolebolle og bra lunch, stallen med sol og ponnigressing, superdigg laksemiddag hos Jørgen og is Så da syns jeg det er flott å avslutte med denne her, som Lars Morten sendte meg på facebook. Herregud, så søt!

Filed under: Koselig on July 6th, 2011 | 1 Comment »

Karen

Filed under: Studentlivet on July 4th, 2011 | 1 Comment »

I can’t belive I haven’t done this before now! Even grumpy people on an eight hour flight could not ruin this vacation to go see my family in the US, I even survived the five hours on the worst airport (of the big ones that is, imagine having NO trolleys or computers!) I’ve ever been on.

Seeing that this post could easily become extremly long and uniteresting for everyone but me, I’ll try and stick to pictures and small paragraphs. But please don’t arrest me when I can’t manage my task, cause I’ve had an AMAZING time and I would love to share it with everyone

Arriving Portland airport, the first thing that met me was Eliza giving me a hug and saying “I’ve got toy horses!”. She’s my cousin’s daughter, and had clearly learned that I have a horse at home. Her brother was there as well, both brought along to pick me up by my uncle and aunt. On our way home we had a dinner stop at Buck’s Naked where we met my cousin Ellen and her boyfriend Anthony. Here I also had my first “oh gosh, what should I order?!” problem; one of MANY! And I hadn’t seen Ellen for at least 15 years!

Monday morning started off with Eliza coming to wake me up, and then playing dolls with me. At noon her parents came to pick up her and Finn, the last time I saw them Berret was pregnant with Eliza. After a bit of much needed relaxing, Martin took me to get bait for the lobster traps. On our way home we went to get dinner, and I found the biggest onion I’ve ever seen! It was seriously ENORMOUS! Tuesday I visited Martin, Ellen and Kristofer at work, went to lunch with them and got totally overwhelmed at the grocery shop. That evening we went to dinner with Ellen, Nancy’s parents, her brother, his wife and their son at a place called Dolphin. Sea food reastaurant, so naturally I had chicken Everthing was served with a blueberry muffin wich was soooo nice!

Wednesday it was time for a trip to Vinalhaven along with Nancy’s brother. My family has a camp there, and to get there we needed to take a ferry and then walk aproximately 20 minuts. Even if I had a broken toe I think I managed to keep up, and two burgers and several dead ants later we arrived in Bath were we met up with more family for dinner at a steak house… Difficulties in deciding what to eat lead to the best steak I’ve ever tasted… Yummi!

Thursday and Friday was spent shopping in Freeport and Brunswick, and relaxing by the pool. I love America! Everything was so cheap compared to Norway, and I got SO many nice things! On thursday, Eric (my last cousin) was back in town and he came to dinner and hot tub. Oh yeah, my family has a pool AND a hot tub… I tried to tell them I would steal both of them and bring them home, but sadly they would not fit into my bag. Friday we also celebrated Finn’s second birthday with a cook out, before Eric, Ellen and Anthony took me bowling and partying in Portland.

“Helt om natta, helt om da’n” as I would say in Norwegian, we started saturday morning with lobstering before breakfast. Since I don’t eat lobster (and we only got one) we also had pancakes Then Martin and I went on a mission to find riding pants (wich we found eventually… at the hardware store!) before we went to Kristoffer and Berret’s house to eat chinese. Then Berret and I went to the cinema and saw Bridesmades

Sunday, my last day… We met up with Ellen and Eric for a brunch that included Bloody Mary’s that made me make so funny faces that my whole family cracked up. Not my thing obviously, I’ll stick with cocoa! Ellen and I hit the shops in Freeport and then drove to Portland to be brave and challenge The Mall. Seriously, they have the biggest shop I’ve EVER been to… Litterally five shops in one, ending up in a huge Forever 21 store. We also did Victoria Secret, where I brought the CUTEST nightgown. Ellen dropped me off at home, just in time for “Thanksgiving” dinner and hot tub.

Visiting Brunswick has been amazing, both “hyggelig” and fun! I really hope I haven’t been a nuisance to my family, I’ve really enjoyed seeing them all again and spending time with everyone. GREAT vacation! Oh yeah, I should just delete that sentence about sticking to pictures and short explanations, shouldn’t I?

All my best Brunswick pictures can be seen at Flickr

Filed under: Bilder, Ferie, reiser on June 27th, 2011 | 1 Comment »