Brunswick, here I come!

Jepp, i morgen tidlig starter sommerferieturen min til Brunswick for å besøke tanten og onkelen min (og fettere, kusiner og de som ellers måtte stikke hodet innom). Jeg har vært flink, og nesten pakket ferdig relativt tidlig i dag.. Det er jammen ikke værst! Jeg har ikke rukket å tenke så mye på det fordi jeg har nok med å bekymre meg om jenter og ponnier siden ulykken på søndag, men nå som Henriette virkelig er på bedringens vei har jeg plutselig begynt å fokusere på ferie :) Herregud, jeg skal til USA! Helt alene med meg selv, en hel dag på reise… Jeg kommer til å være så snakkesalig når jeg kommer frem at den stakkars familien min får vondt i ørene :)

Ut på tur, ALDRI sur! :D

Muffins

I går hadde roomien min bursdag, så i dag har maten min i stor grad bestått av dette:

mmmmmmmmm, jeg er kvalm! :P

Jeg har heldigvis fått positive oppdatteringer om både Henriette og ponnien til Karen, så kanskje jeg kan få sove litt mer i natt.

For en helg…

I helgen var jeg på sesongens første stevne (for laget mitt sin del ihvertfall), men det ble absolutt ikke slik vi hadde planlagt. Første heat på søndag var jeg vitne til en forferdelig krasj i en veksling der begge hestene og rytterene gikk i bakken. Darling, hesten til Karen ble liggende livløs på banen uten puls, og Karen har allerede mistet en hest på konkurranse. Charlie kom seg rask opp, med kun en trøkk i skulderen, men Henriette lå også på bakken med brystsmerter og et stort kutt under øyet. Ikke noen hyggelig påminnelse på at vi driver med ekstremsport!

Heldigvis går alt nå bra etter forholdene, Karen er forslått og ponnien våknet til livet igjen og skal røntges i dag. Henriette har operert for milt- og leverskader, punkterte lunger, ribbeinsbrudd og albuebrudd, kuttet under øyet og har hjernerystelse. Hun har blitt holdt i kunstig koma, og hele GamesNorge venter nå på at hun skal våkne igjen. En helt grusom hendelse som har brent seg inn i hjernen min, og som får det til å vri seg inne i meg når jeg ser det for meg igjen og igjen. Det er helt umulig å konsentrere seg om noe som helst annet, facebook sjekkes hele tiden etter oppdateringer og jeg krysser fingre og tær for at alt skal bli fort bra med alle som er innblandet.

Jeg håper dette kan minne oss alle på at vi driver med en farlig sport med stor hastighet på noe som faktisk er egne individer. Ulykker skjer, det er ingens feil, men det får ting til å bli satt i et helt annet perspektiv. Det er plutselig ikke så veldig farlig at jeg fikk C på muntlig eksamen.

Selv ser jeg sånn her ut etter helgen:

et langt blåmerke på armen, som jeg ikke ANER hvor kommer fra

Pepita tråkket på tåen min, jeg tror den er brukket

Ingen av høyreskoene mine passer...

Henriette og Karen, jeg tenker masse på dere hele tiden! <3

You can’t rollerskate in a buffaloherd

Du kan’ke dra på ball og danse dampveivals,

du kan’ke dra på ball og danse dampveivals.

Du kan’ke dra på ball og danse dampveivals,

men du klarer det nok med litt øvelse.

Nanana, det er vår <3

Vervløs med UKA-abstinenser

Det tok en stund, men jeg begynner å føle at jeg er på vei til å lande igjen etter en fantastisk uke. Det har også tatt en stund før jeg har hatt tid til å sette meg ned, laste inn bilder og tenke over hva som egentlig har skjedd, sistnevnte har jeg fortsatt litt problemer med :)

Torsdagsquizen var godt besøkt og selv med middels resultater på første runde endte laget mitt på en grei plassering. Idas Høner kicker ass! Konsert med Dick & The Passengers etterpå var strålende, selv om Jørgen for første gang slapp meg i bakken da vi danset swing. Jeg fikk høre at det var imponerende hvor mye jeg turte selv om jeg er edru, men så lenge jeg har det moro ser jeg egentlig ikke problemet… Før Stian klarte å dra meg opp på scenen etter at bandet var ferdig for å synge Geek In The Pink med han! Wow, nerver!

Jørgen nyter soundcheck :D

En sen kveld på torsdag satte ikke stopper for en tidlig start på fredag, og jeg var veldig sikker på at alt ville være klart til get-in. Ikke bare en, men TO slaver hjalp meg å ordne, og selv om Katzenjammer dukket opp litt før tiden var det ingen sure miner. Mhoo kom seg på plass, og begge band leverte en helt sinnsyk konsert! Jeg elsker når jeg er på konserter med noen jeg har hørt litt, og syns er okay, men går hjem og simpelthen elsker dem! Det er også en spesiell opplevelse å være helt i hundre, men samtidig gjespe så kjeven knaker :) Nedriggen gikk veldig greit, men vi dro ikke hjem fra skola før nærmere halv seks.

Stolleken!

Lørdagen var den store crewfestdagen, og jeg fikk en bra start da Ida laget pannekaker til meg til frokost. Planen min var klar, jeg skulle feste og ha det gøy og rydde minst mulig sånn at jeg kom meg i seng MYE tidligere enn resten av UKA. Bussene var satt opp klokken to og med stilling av klokken ville jeg være i seng til halv fire. I steden endte jeg med å bli kastet ut fra sykehuset i Tønsberg klokken halv syv om morgenen, uten penger, uten bil, uten strøm på mobilen og i en kort blondekjole… Litt av en avslutning på UKA, men når bestekompisen detter ned fra taket på nach så må man jo nesten bare passe på han :)

Før...

...og etter!

På søndag ble jeg mobbet for å ha joggebukse på restaurant :(

Festen var stas da! Tror folk koste seg veldig, og revybandet hadde tatt med seg instrumenter. Trond og Nils-Jacob reddet meg og hjalp meg med å rydde bord og vaske rødvin, fantastiske menneskene <3 Tusen takk til alle som har bidratt til å gjøre UKA11 til et utrolig bra arrangement, jeg er så stolt over å ha vært med på dette her!

Tiden går, UKA-folket består

Tror jeg… I natt har jeg faktisk sovet mer enn to timer sånn at jeg har LITT mer energi igjen, og hva er det? Jo, det er bra! Vi er langt over halvveis, og det er jo kjempetrist samtidig som det er litt digg. Jeg tror jeg snakker på vegne av de fleste når jeg sier at vi er fornøyde fram til nå.

På mandag hadde vi besøk av Sigrid Bonde Tusvik og Martin Beyer-Olsen som begge sørget for god stemning. For min del var de også utrolig hyggelige å jobbe med, Henriette Bugge har jeg jobbet med allerede så at hun er koselig viste jeg fra før :)

På tirsdag kjørte idrettssenteret på med gratis trening for alle hele dagen, og i lunchen hadde de showzumba. Til tross for litt dårlig oppmøte var det supermorsomt for oss som var der. Kvelden var satt av til festivaltirsdag med Molotow, DUNDrNOVA og Plumbo. La oss bare si det gikk mye øl :P Jeg hadde sovet ca to timer hver av de siste tre nettene, så jeg var omtrent i koma etterhvert. Derfor kan jeg ærlig si at det var bra show, men Molotow var eneste jeg virkelig fikk med meg :)

Se på de to her a!

Alle som ikke sitter i styret og som fortalte meg på onsdag at dere var slitne; dere vet ikke hva dere snakker om… Vi var en relativt redusert gjeng i går, og det kunne ikke passa bedre med UKA-restaurant og spillkveld der vi fikk sette oss ned og slappe av litt. For ikke å snakke om at det var fantastisk god mat!

I dag venter jeg i spenning på quiz og konsert med Dick and the Passengers, enda en god anledning til å hente med fantastiske mennesker <3

Dagsrevyen

Da jeg lovet Ingeborg at jeg skulle oppdatere hver dag i løpet av UKA11 tenkte jeg ikke så mye over at jeg har ca ti minutter til overs hver dag og at de blir brukt til å være sliten etter å ha risikert liv og helse for UKA11’s beste (se bildet over). Derfor litt på etterskudd; helgen er over og revyen har hatt sin siste forestilling. Triste greier, gjengen har vært så vannvittig flinke og selv tredje forestillingen lo jeg så tårene trillet :D På lørdag lurte jeg meg med som en av gjengen på revyfest, og var hjemme og la meg klokken syv om morgenen. Det er vel et bra tegn på en vellykket fest? Dere som ikke så revyen gikk bl.a. glipp av dette:

Søte Guro!

Koselig

Mortens måte å måke vinduene på bilen:

Frokost på kafé med søsteren min:

Å snakke med Marianne, selv om hun er langt borte:

Studentene i Xiamen

Pepita:

At Ronja bonder med andre biler:

Tobias på havfrue/sjøløve spørsmålet:

“Du har da aldri vært en sjøløve…”

Morten:

Bra å være med meg på skoshopping, først Vestfold rundt og neste gang i ALLE skobutikkene i Tønsberg, for så å ende opp med sko fra den første butikken :P

Å lage middag på primus:

Sikringene på Knippa tåler ingenting!

Tobias sitt bidrag til at jeg skal ha et bra vors:

Jepp, iste og champignon

Vår:

UKA11:

UKA 2011 – En Dag For Alle

Vi er i gang!

Enda så skummelt, og enda det har vært mye jobb fram til nå også, så er det nå det først begynner! Alt startet med Kick-Off kro i går, som ikke var alt for mye besøkt men bidro til god stemning. I dag skal vi ha styremiddag, offesiell åpning og revypremiere. Æ glær mæ!

OG siden jeg er så utrolig treig kan jeg bare fortsette historien etter alt jeg har gledet meg til er vell gjennomført. Middagen var kjempekoselig, jeg fikk en god anledning til å bruke min fantastiske nye kjole, som ble kjøpt uten anledning og vi fikk kjempegod mat. Joakim og crewet gjorde en super innsats! Åpningen var stas, Mari var flink til å holde tale. Likevell var det sangen til Guro og Stian som rørte meg, nesten, til tårer: FLINKE!!! De fulgte opp med en formidabel, for ikke å si FABELAKTIG revy:

Jeg mener, når du ler på absolutt alle sketsjene, da har de gjort noe riktig! MYE riktig, herregud for en gjeng! Jeg er sikker på at jeg er den stolteste crewsjefen i verden, enda jeg ikke har hatt noe særlig med dem å gjøre; de har vært så utrolig flinke! Når jeg sitter og tenker tilbake dukker det stadig opp bra poenger som jeg kan le av LENGE, og jeg gleder meg kjempe til å se både andre og tredje forestilling :)

Kameraet mitt sliter litt for tiden, bildet er stjålet fra Bogen :)

When life gives you lemmons…

Dette er straffen for å slippe en fyr i bakken på klatring:

Brannsår over alle fingrene, som i og for seg heldigvis også forteller at jeg PRØVDE å holde fast! Jeg lever for øyeblikket med verdens dårligste samvittighet, selv om offeret mitt sier det går kjempebra med han og at det ikke er min feil. Jeg har hvertfall skjønt at han er tøffere enn meg! Fingrene mine gjør vondt da, så jeg har fått litt som fortjent. MEN jeg har Disneyplaster!