Lillegris Blog

Jeg glemmer stadig hvor gøy det egentlig er å se på sprangridning! Akkurat nå går det sprang på eurosport der fire (tror jeg, har ikke sett på så lenge) ryttere rir mot hverandre, og bytter på alle de forskjellige hestene. GØY! Redda dagen min hvertfall

Men selv om svenske kommentatorer er MYE bedre enn de norske så velger jeg vel å sette meg litt på bakbeina til kommentaren: “Når rytteren kommer opp i salen har ikke hesten noe valg, da er det rytteren som har kontroll. På bakken har ikke vi mennesker noe å si, men når vi sitter oppå blir vi sjefer igjen”. Haha, det er jo kjempestas å ri på et dyr man ikke kan kontrollere på bakken! Og det er jo absolutt ikke sånn at man begynner med å få respekt og et bra forhold når man står på jorda selv, og så tar det med seg opp i salen… Herre… MEN! Moro er det da, med sprang på en ellers kjedelig søndag

Filed under: Hest on October 10th, 2010 | No Comments »

Jeg rydder i gamle blader, klipper ut det jeg kanskje skulle få bruk for senere og kaster resten. Dette begynte jeg riktignok på før studiestarten, men bedre sent enn aldri. I et av bladene kom jeg over en sak om Feng Shui, og hvordan det kan knyttes til oss som personer, ikke bare omgivelsene våre. Det står om ulike energimønstre, som er måter vi handler på i like situasjoner og hvordan dette går igjen. Det er også nevnt fire negative energimønstre. Jeg tror jeg er ute å kjøre:

1. Er du stresset?

Stresset sier du? I en alder av 21 begynte jeg å få grå hår, og det er greit at dette er arvelig også, men likavell. Det står noe om at man føler at tiden aldri strekker til, og jeg tror den stakkars mammaen min kan skrive under på det ettersom hun får sendt med seg skittent sengetøy hjem til den store gullmedaljen fordi jeg ikke har tid til å vaske klær i tre timer. Alle som kjenner meg burde vite at hvis de skal ha meg med på noe må jeg enten få beskjed i gooood tid eller bare kidnappes. Akkurat nå burde jeg skrevet til mormor, ryddet hybelen min, VASKET hybelen min og vært på vei i stallen alt. Dessuten har jeg lovet meg selv at jeg skal være flink denne uka selv om det er “høstferie”, jeg må ta igjen det tapte i phonetics..

2. Har du vanskelig for å ta valg?

Igjen blir mamma utnyttet, jeg har til og med ringt henne for å høre om hun syns jeg burde dra ut om kvelden selv om jeg skal noe morgenen etter. Jeg hater å velge fordi jeg aldri er sikker på om jeg tar det riktige valget. Burde jeg dra til utlandet, eller være her å jobbe med uka i prosjektperioden min til vinteren? Hvis jeg har flere venner som plutselig vil henge med meg samtidig får jeg kjempedårlig samvittighet, enda jeg stort sett går etter reglen om at det jeg ble bedt med på først prioriteres. Og fordi jeg er så dårlig på å velge, blir det vanskelig å gjøre noe med “er du stresset?” biten fordi jeg er dårlig på å planlegge noe som utelukker noe annet.

3. Er du somlete?

I innledningen på dette innlegget nevnte jeg at bladsorteringen ble startet på i august, og fullført i dag. Og nei, det er fordi det er så utrolig mange blader, de har bare ligget trygt plassert i en bunke på skrivebordet mitt med saksen klar, for det meste fullstendig glemt av undertegnede, men av og til sukket tungt over i stilen “åja, pokker… det burde jeg gjort!”. Jeg har også en relativt lang liste fra samme tidsepoke på tavlen min, og det er dessverre sånn at de punktene som faktisk er strøket ut bare burde settes opp på nytt fordi det er så lenge siden det ble gjort. Jeg skal prøve å få gjort noe av det i løpet av uken… kanskje…

4. Er du detaljorientert?

Det var det da, å ikke bruke energi på småting. Bortsett fra akkurat det, at jeg henger meg opp i saker som egentlig er bittesmå i forhold til den store helheten, så er jeg relativt flink på dette punktet. Det er hvertfall helt klart at jeg ikke har noe problem med å la det flyte rundt meg, selv om jeg foretrekker at jeg kan se gulvet med jevne mellomrom. Kanskje jeg bare er detaljorientert, MEN så somlete at det aldri blir gjort noe med?

Det er nok best jeg drar til Pepita og tenker på noe annet, så får jeg rydde opp i livet mitt i morgen.

Filed under: Filosofering on October 4th, 2010 | 4 Comments »

Jeg er dårlig på å ta buss… Ikke bare fordi jeg generelt er dårlig på å bruke kollektiv transport siden det ikke går buss til stallen og jeg aldri har følelsen av å ha tid til å reise kollektivt, men fordi jeg har så angst for å ta buss at jeg i de fleste tilfeller bruker apostlenes hester eller sykkel (relativt sjelden hvis man inspiserer spindelvevet på sykkelen min nærmere) eller smisker meg til sjåfør/billån hvis jeg ikke har egen bil tilgjengelig. Derfor er det også svært sjelden jeg venter på bussen.

Men jeg kjører ofte forbi den delen av befolkningen, altså de som venter på bussen. Dette er ikke de som ikke gidder å vente hvis de er tidlig ute sånn at de går i steden, og ikke de som kommer løpende i siste lita, men de som stiller opp på busstoppet og står der fem minutter før dette blå/grønne/rosa monsteret (bare spør Karen, busser er monstre som fort kan komme til å dytte deg ned i grøfta hvis du går over fotgjengerovergangen, i regnvær, rett bak en sving) kommer for å plukke dem opp. Det er heldigvis ikke like ofte at jeg kjører forbi folk jeg kjenner som står og venter, hvorpå jeg vinker entusiatisk for så å komme på at de skal jo helt klart samme veien som meg og kan slippe hele ventinga fordi jeg er mutters aleina i bilen. Uheldigvis for Jo Inge inntraff denne lyspæren over hodet mitt da jeg allerede hadde kjørt halvveis til skola og han fortsatt sto rett utenfor der vi bor og venta på bussen.

I sånne situasjoner kan jeg skjønne det, men det er vel ikke sånn at alle som venter har blitt forbikjørt av venner med koblingsfeil tidlig om morgenen? Derfor har jeg ikke like full forståelse for hvorfor folk som venter på bussen alltid ser så utrolig sure ut? Der står de en hel gjeng, med samme intensjon og mål, hvertfall akkurat for øyeblikket, men ingen smiler, ingen snakker sammen og ingen klemmer på hverandre. Nå kan det være at jeg bare har et helt feil “person som prater med folk på trikken” perspektiv, men NOEN må da kjenne hverandre! Jeg legger først og fremst merke til folk som venter på bussen fra skola, og da har de stort sett vandret rundt i de samme gangene i flere timer hver dag. Hvis de i tillegg venter på bussen sammen til stadighet skjønner jeg ikke hvorfor ikke de kan smal-talke litt også Og noe annet som slår meg som merkelig er at jeg nesten ALLTID kjenner noen av de som står der, men at de aldri vinker tilbake. Og jeg kjører verdens guleste bil, jeg syns! Kanskje de bare har gått inn i busstranse, kanskje de innerst inne har like bussangst som meg?

Ved nærmere refleksjon graver jeg nemlig min egen grav her, jeg hater jo å ta bussen og er dritredd for at jeg ikke skal gå av på riktig stopp, sitte ved siden av folk som er psyko eller ha en ny nattbussen-i-Stavanger opplevelse med en bussjåfør som lurte meg trill rundt og ville ta meg med opp på et rom for å “gjøre meg varm”. Og jeg er selvfølgelig fullt ut troende til å gå på feil buss i utgangspunktet, en som går feil vei eller noe. Når jeg i tillegg tenker på at naboen min måtte skrape is av bilruta si i dag morges enda det bare er september, ja, da tror jeg jammen jeg hadde vært rimlig sur hvis jeg hadde venta jeg også.

Filed under: Filosofering on September 29th, 2010 | 4 Comments »

I to år har Kaja prøvd å få meg med på klatring. I to år har jeg følt at jeg ikke har tid, at jeg burde spare armen med senebetennelse og at jeg ikke kan belaste kneet i så stor grad. I to år har jeg hatt høydeskrekk. Meeeen ikke nå lenger (Altså, jeg HAR høydeskrekk, jeg HAR senebetennelse og jeg HAR vondt i kneet… til gjengeld har jeg alt for mye tid)!

Så i dag er det tredje gangen jeg er med, det ser ut til at jeg har mutert til Klatremus i Hakkebakkeskogen. Jeg syns det er utrolig morsomt, litt mindre skummelt enn før og superstas når jeg kommer til toppen. Første gangen var jeg to meter fra å være helt oppe, men nå prøver jeg meg på steder som er litt vanskeligere enn den aller letteste veggen, og i dag kom jeg til og med helt opp der!

Og så langt har jeg ikke mer vondt i kneet nå enn før, bortsett fra akkurat den lille episoden da jeg smalt det rett i en stein i dag MEN! Jeg har blitt som Kaja; gira på neste uke og veldig lysten på å verve med meg alle jeg kjenner Alle som er  på klatring fra før av er supermotiverende og står og skriker til meg at jeg ikke skal gi opp, men slipper meg ned og forteller meg at jeg er flink hvis jeg virkelig ikke orker/klarer mer. Som Morten ville sagt: Fønniiiii!

Filed under: Studentlivet on September 21st, 2010 | 1 Comment »

Shoppinggalskapen har ingen ende, men dette er tross alt et nøye overveid kjøp der sikkerhet også spiller en viktig rolle:

Fortsatt med litt av gårsdagens fantatiske krøller (takket være Vero!), og ny jakke fra onsdagsshoppingen. Har vært forelsket i denne hjelmen leeenge, og siden den gamle hjelmen min er både, ja, gammel, slitt og antagelig har gått i bakken opptil flere ganger var det greit å kjøpe en ny. Dette er den fjerde hjelmen min noensinne og jeg følte det var greit å legge litt penger i det, for komfort og sikkerhetens skyld… også er den jo utrolig fin da! Det var ponnien også i dag, takket være Hanne har jeg blitt kjempegira på å trene henne på bakken (Pepita, ikke Hanne) og hun går så sykt bra for tiden (fortsatt Pepita)! Tok noen bilder i dag, og selv om hun ble litt tung foran da vi red på utebanen er jeg fryktelig fornøyd:

Filed under: Hest, Klær og hus og sånn on September 17th, 2010 | 1 Comment »

Shopping som plaster på såret? Ja takk!

Filed under: Klær og hus og sånn on September 15th, 2010 | 1 Comment »

Min fantastiske bil er borte. Solgt, fordi jeg ikke kan mekke bil, fordi jeg ikke har råd til å ha to og fordi disse to kombinasjonene ikke akkurat er som hånd og hanske. Og selv om han som har kjøpt Pedro virker veldig hyggelig, jobber med bil og har planer om å pusse den opp og passe godt på den er det faktisk helt grusomt.

Jeg har sett det komme relativt lenge, etter en vinter med mye kulde og ikke så blid Pedro. Han er tross alt en gammel herremann, og at vinteren kan ta litt på skjønner jeg godt! Likavell, det begynte å bli ganske tydelig at jeg ikke hadde riktig bil til mitt bruk og til mine mekaniske (?) evner, og jeg kjøpte Ronja i mars. Siden hun bestemte seg for å bryte sammen på ringvei 3 en måned etterpå hadde jeg Pedro hele sommeren også, men da han ikke gikk gjennom EU-kontrollen og Ronja var frisk igjen var det ikke så mye håp lenger. Så det ble lagt annonse på finn, og fra jeg hadde en for å se på bilen på lørdag kveld har jeg igrunn vært rimelig ødelagt.

Da jeg på søndag bestemte meg for å selge til bil-karen som så på den dagen før ble jeg enda mer ødelagt, og kan vel si at jeg ikke var det beste selskapet for naboene mine. I dag klarte jeg meg utrolig bra lenge, Morten sto opp tidlig og hjalp meg med å vaske bil og ta bilder; vi vekket naboene fordi vi sto og vasket klokka åtte om morgenen!

Morten passa på å spyle både seg selv og bilen!

“Åja, så du kjører ikke sånn Gatebil stil?” Nah, ikke når det kommer frostrøyk ut av munnen min!

Siden jeg hadde tenkt å vente på at den tørket, men fikk “Hallo, prøv å ta en dusj og gå ut og still deg våt i skyggen og se hvor lang tid det tar a!” tilbake fra Morten, så da var det bare å ta fram håndkle. Etterpå kjørte vi rundt for å finne fotoshoot location, men endte til slutt rett nedenfor hjemme. Jaja, siste kjøretur var jo ikke så dumt i noe fall. Morten er dessuten vanvittig flink til å holde meg i godt humør og få meg til å le selv om jeg er lei meg! Flink venn!

Som alltid, veldig gøy med shoot! Klarte meg (nesten) gjennom hele skoledagen også, men så kom de for å hente bilen og verden min datt litt sammen. Stakkars mann, det er jo værre enn å ta sukkertøy fra småbarn dette her. Han var veldig snill og sa jeg kunne ringe hvis jeg ville se den igjen, og at han skulle passe godt på den, og jeg tror Pedro får det veldig fint… Og han bor faktisk i Tønsberg… Det er bare fryktelig trist at han ikke er sammen med meg lenger!

Hvorfor er det egentlig så trist å selge en bil? Det er jo bare en ting? Tja, for det første er jeg jo sånn at jeg syns synd på alle mulige ting og knytter meg til de merkeligste saker. I tillegg er det en gammel bil som dermed har fryktelig mye mer sjarm, jeg har hatt han i fem år og det er den første bilen min. I tillegg så har jo Mormor hatt han hele tiden før det, dvs 36 år i familien vår.

Dessuten har det mye å gjøre med at denne bilen ER meg. Vi matcher så bra at folk som ikke aner hva slags bil jeg kjører ser den og sier “det MÅ være Sara sin bil!” Jeg har alltid vært fryktelig stolt av han, fått masse skryt og elsket han opp i skyene. Jeg tror han kommer til å få det bra nå også, men jeg kommer til å savne han så utrolig mye Fine bilen min! <3

Filed under: Bilder, Filosofering on September 13th, 2010 | 7 Comments »

Fantastiske menneskene i Vestfold altså! Hadde store forventninger til denne turen fordi de to forrige jeg har vært på har vært så amazing, og selv om det i år blei mye roligere og fredligere på et vis var det fortsatt kjempekoselig! I år som i fjor var målet Laholmen Hotell i Strømstad, der jeg er helt sikker på at jeg fant meg selv igjen etter en down periode i fjor høst. Ikke rart jeg gleda meg

Dro av gårde fra skola ca elleve, og bussen leverte oss på kaia i Sandefjord etter en bitteliten time. Der var det litt venting, som ble fyllt med klemming, sosialisering og utepils, før vi kunne gå ombord på båten og finne oss en plass i baren. Der ble jeg sittende sammen med bare gutter, og siden jeg kjenner dem alle sammen ble jeg mobbet for omtrent alt jeg sa siden de bare tenkte heeelt feil! Vi hadde dessuten fryktelig mye annen moro, blant annet at Øystein prøvde å stappe en kniv ned i halsen, utfordret av Stian som var to cm fra å måtte gå naken i land Jeg er så glad for at jeg alltid har hatt masse guttevenner, for de er fryktelig morsomme til stadighet!

Glad og fornøyd Stian som vant veddemålet ;)

Vel fremme i Strømstad var det bare å tusle bort til hotellet, der det viste seg at jeg hadde helt eget rom siden begge roomiene mine ble igjen hjemme. Litt ensomt, men ikke den plassen jeg hadde tenkt å være mest uansett. Var en tur på Skagerack for ny utepils (les cola) med noen av gutta, før jeg gikk hjem til hotellet og freshet meg opp til middag. Vi blei tolv på middagen og endte på tidligere nevnte sted der mange av oss spiste biff og hadde det kjempekos

Da sola gikk ned og biffen var fortært… da ventet vi litt til på sistemann som spiste reker Men det gjorde ingenting, vi kom tidsnok tilbake til hotellet der det var klart for vors! Vaktene på hotellet var kjempeålreite og kastet oss ikke ut før halv elleve, da en del kom seg ut og ned på hotellets nattklubb. Her var det dødsgøy i fjor og dessverre det punktet som sviktet i år, det var veldig få av oss som kom seg ned ditt i det hele tatt og det blei ikke noe “samling” av hele gjengen MEN, Jørgen 2 ga meg 20 SEK å spille Black Jack for, og jeg endte med å vinne 100 spenn! HURRA! UTROLIG moro, nybegynnerflaks?

Fordi det var så lite action ble det til at jeg bestemte meg for å legge meg, men da Runo ble låst ute på gangen i bare boxer og Ida SATT på gulvet i pysjbukse og bh og lo så hun gråt mens hun pekte på han ble det et evig langt latterkick i steden. Ida og jeg satt på hver vår side av gangen og lo av absolutt alle som gikk forbi, som oftest pga noe fryktelig teit, men desto mer gøy! Heldigvis var det bare folk vi kjente som gikk forbi!

Da jeg våknet søndag morgen trodde jeg egentlig at jeg hadde fått relativt mye søvn, men ble senere fortalt at det var ca fire timer og at jeg var unaturlig oppegående til tross for dette. Frokosten ble inntatt sammen med mer om mindre fyllesyke venner, enda mer moro og litt sladring om kvelden før. Etterhvert fikk alle pakket seg ut av rommene sine og samlet seg i gressbakken foran hotellet der vi kunne nyte synet av Stian, Stian og Øystein som turnet rundt med varierende resultater og stor fare for å ende tvers igjennom en hekk og ned i sjøen på andre siden. Så vidt jeg fikk med meg endte det hele bra, det var på tide å rusle mot båten og med et is-stopp på veien kom vi til slutt opp på soldekket og fikk kapret den aller beste plassen.

Jeg skjønte ganske kjapt at jeg hadde sittet HELT feil plass på veien til Sverige, for dette var digg! Å ligge oppå en benk, med Ida som hodepute og med alle mulig andre liggende på magen min, strålende sol, reggea på høytaler, masse venner rundt overalt og masse kos, det er en bra søndag! Tror jeg lett kunne brukt hele dagen på den måten, men det var greit å komme seg inn på bussen og sette nesa mot Borre igjen også. Formen var bra hele veien, helt til jeg klarte å sovne på Eik, og sov de ti minuttene det tar til Bakkenteigen der vi skulle av. Great, middels ødelagt etterpå ja! Men vel hjemme fikk Ida dyttet i meg litt kinamat og vi så på Bridget Jones, så det ordnet seg jammen meg det også

Filed under: reiser, Studentlivet on September 6th, 2010 | No Comments »

Virker som jeg skal betale for min fantastiske mandag ganske greit… Siden min kjære lille Dell hang inn slåbrokken på tirsdag kveld er det dårlig med blogging, og derfor sitter jeg også nå hos snille nabo-Rune og skriver blogg om mitt etterhvert enorme behov for å ha min egen PC igjen i steden for å legge ut om den utrolig koselige faddercruise-turen jeg har kommet hjem fra og som har etterlatt meg middels redusert Det får bli seinere når jeg forhåpentligvis har noen bilder å komme med i tillegg. For now: jeg haaater å være PC-løs! Og jeg har null ide om hva jeg skal kjøpe nå, selv om alle selvfølgelig har tusen millioner gode forslag å komme med (som til syvende og sist bare gjør meg ENDA mer forvirra…). Kan det ikke heller være sånn at jeg bare gir den gamle litt mer kjærlighet og omtanke, pluss kanskje litt cosylan, også er den frisk som en fisk igjen etterpå? Eller, om det er for mye å be om, kanskje bare tilbake på det LITT slitne stadiet den var før den kapitulerte helt?

Noen som nevnte dårlig karma?

Filed under: Studentlivet on September 5th, 2010 | No Comments »

Av og til er det greit at ingen har tid til å gå tur med meg, at jeg må gå alene. Særlig de dagene som får meg til å elske livet mitt enda litt ekstra enn vanlig, de dagene jeg tenker at “i dag kunne jeg til og med gjerne hoppet i fallskjerm for å se på verden høyt oppe fra”, de dagene jeg kan høre på musikk i over en time til selv om mp3-spilleren egentlig allerede er tom for batteri, de dagene jeg fryser men ikke merker det fordi det er så digg å være ute uansett. I dag er en sånn dag, og jeg har vært nede på Borrestranda og ligget helt på tuppen av den ene moloen og sett på verden mens jeg hørte på musikk, utrolig digg!

Jeg er utrolig avhengig av vennene mine og folkene rundt meg, og digger dem opp i skyene. Men det er også deilig å vite at jeg kan være alene uten å være ensom, mye heller det enn å være ensom sammen med andre! Da jeg først flyttet fra Skien fikk jeg en liten hjemmelaget, fantastisk bok av Tina der det bl.a. står at jeg må huske å finne et sted jeg kan ta pauser fra studiene og bare være, og jeg tror jeg har blitt dårligere på det med åra. Og det er egentlig veldig dumt, for det er utrolig inspirerende å bare la tankene flyte en liten stund og glemme alt jeg egentlig burde rekke. Rekreasjon for en sliten Sara-hjerne.

Jeg håper flere har hatt en så fin kveld som jeg har hatt, og husk at det er fantastisk deilig å være alene innimellom, særlig når man har en nabo man kan ligge på fanget til og se på tv med etterpå ^^

Filed under: Filosofering on August 30th, 2010 | 5 Comments »