Folk som venter på bussen
Jeg er dårlig på å ta buss… Ikke bare fordi jeg generelt er dårlig på å bruke kollektiv transport siden det ikke går buss til stallen og jeg aldri har følelsen av å ha tid til å reise kollektivt, men fordi jeg har så angst for å ta buss at jeg i de fleste tilfeller bruker apostlenes hester eller sykkel (relativt sjelden hvis man inspiserer spindelvevet på sykkelen min nærmere) eller smisker meg til sjåfør/billån hvis jeg ikke har egen bil tilgjengelig. Derfor er det også svært sjelden jeg venter på bussen.
Men jeg kjører ofte forbi den delen av befolkningen, altså de som venter på bussen. Dette er ikke de som ikke gidder å vente hvis de er tidlig ute sånn at de går i steden, og ikke de som kommer løpende i siste lita, men de som stiller opp på busstoppet og står der fem minutter før dette blå/grønne/rosa monsteret (bare spør Karen, busser er monstre som fort kan komme til å dytte deg ned i grøfta hvis du går over fotgjengerovergangen, i regnvær, rett bak en sving) kommer for å plukke dem opp. Det er heldigvis ikke like ofte at jeg kjører forbi folk jeg kjenner som står og venter, hvorpå jeg vinker entusiatisk for så å komme på at de skal jo helt klart samme veien som meg og kan slippe hele ventinga fordi jeg er mutters aleina i bilen. Uheldigvis for Jo Inge inntraff denne lyspæren over hodet mitt da jeg allerede hadde kjørt halvveis til skola og han fortsatt sto rett utenfor der vi bor og venta på bussen.
I sånne situasjoner kan jeg skjønne det, men det er vel ikke sånn at alle som venter har blitt forbikjørt av venner med koblingsfeil tidlig om morgenen? Derfor har jeg ikke like full forståelse for hvorfor folk som venter på bussen alltid ser så utrolig sure ut? Der står de en hel gjeng, med samme intensjon og mål, hvertfall akkurat for øyeblikket, men ingen smiler, ingen snakker sammen og ingen klemmer på hverandre. Nå kan det være at jeg bare har et helt feil “person som prater med folk på trikken” perspektiv, men NOEN må da kjenne hverandre! Jeg legger først og fremst merke til folk som venter på bussen fra skola, og da har de stort sett vandret rundt i de samme gangene i flere timer hver dag. Hvis de i tillegg venter på bussen sammen til stadighet skjønner jeg ikke hvorfor ikke de kan smal-talke litt også 
Og noe annet som slår meg som merkelig er at jeg nesten ALLTID kjenner noen av de som står der, men at de aldri vinker tilbake. Og jeg kjører verdens guleste bil, jeg syns! Kanskje de bare har gått inn i busstranse, kanskje de innerst inne har like bussangst som meg?
Ved nærmere refleksjon graver jeg nemlig min egen grav her, jeg hater jo å ta bussen og er dritredd for at jeg ikke skal gå av på riktig stopp, sitte ved siden av folk som er psyko eller ha en ny nattbussen-i-Stavanger opplevelse med en bussjåfør som lurte meg trill rundt og ville ta meg med opp på et rom for å “gjøre meg varm”. Og jeg er selvfølgelig fullt ut troende til å gå på feil buss i utgangspunktet, en som går feil vei eller noe. Når jeg i tillegg tenker på at naboen min måtte skrape is av bilruta si i dag morges enda det bare er september, ja, da tror jeg jammen jeg hadde vært rimlig sur hvis jeg hadde venta jeg også.
Filed under: Filosofering on September 29th, 2010
Når man er så heldig og bor i Oslo, ja da er buss og bane og slikt bare koselig. Fordi det er skjelden vits i å tenke på å rekke en riktig buss, siden det alltid går en buss! Dessuten hadde det nok også vært nesten tregere å kjøre bil her i Oslo + finne parkering og sånt.
Når jeg er hjemme, da er buss fælt. En gang var den en halvtime forsinka og jeg var heldig som hadde beregna 2 busser tidligere en nødvendig for å rekke jobben. Ikke spesielt gøy å vente da hvertfall. Men om man har musikk så går det greit. Og sitter man alene og hører på musikk så kan man også se nokså sur ut. De som står i en hel gjeng og venter på bussen tenker nok noe sånt som “uff nå er det masse mennesker og bussen er sikkert full og jeg må stå” og dessuten er det å snakke med de andre folkene nokså tabu.
Eldre damer snakker med folk. Det opplevde jeg på Eidanger en gang. Forsåvidt koselig, men også ganske ubehagelig siden jeg ikke er flinkest til å snakke. Dessuten var hun litt rar og kreativ og skulle på kunst-kurs.
Wow, jeg babler, så jeg kan slippe å skrive på exphil-oppgaven min. Jeg måtte nettopp forkaste hele innledningen fordi den så NETTOPP ut som eksempelet på en dårlig innledning vi fikk i dag. Og resten er crap også. Og første utkast skal leveres innen i morra. GAH. Kos deg med bil og sånt!
Sara! Ikke visste jeg at du blogget, og ikke at du skriver bra! Gleder meg til å lese mer, når det ikke er sånn tid på døgnet at jeg burde sove!
Jeg er forresten ofte en buss-venter, men som regel ikke så lenge, siden Oslo busser går alltid. Da snakker jeg aldri med noen, står for meg selv og er seriøs å hører på musikk
Haha Tina, du møter alltid rare mennesker på bussen, sånn som han pinne-mannen!
Og jeg er antagelig som de gamle damene, bare spør han som har kjøpt Pedro og som ikke fikk dra hjem da han var og henta vinterdekka i går fordi jeg bare babler 
Karin: Tusen takk! Jeg har vel holdt på siden 1. klasse på videregående, så det blir en god stund etterhvert
Koselig at du likte det, også håper jeg at du kan finne noe å lese her en annen kveld også 
Du er rar altså. Du er like redd for bussen som 20+ som jeg var da jeg var 13 og verden var veldig mye større enn den er idag… Det er alltid ekkelt å sette seg inn i et nytt bussystem (les: flytte til ny by), men det er ikke noe skummelt. Jeg synes buss i Oslo er litt skummelt, men jeg nå venner med både banen og trikken og da kommer jeg langt.
Å vente på bussen er litt varierende. Jeg er jo en notorisk “komme akkurat helt på tida (nesten litt sent)” så jeg venter lite på bussen. Men når man tar buss til skolen så pleier man ikke gjøre det til akkurat samme tidspunkt hver eneste dag, men jeg vet at pendlere og slikt ofte kommer på nikk
Men så er det jo gjerne også sånn at folk er litt stillferdige og trøtte om morgenen og da er det fint å stå i sin egen verden og lytte til en Podcast eller noe fin musikk. Jeg liker veldig godt å sitte alene på bussen og lese og se ut på verden som suser forbi. Jeg er også veldig flink til å miste votter på bussen.