Plagiat…

Okay, jeg har akkurat fått vite at noen har stjålet masse av en tale jeg skrev for noen år siden. Jeg holdt nemlig Herrens Tale for studentsamfunnet og parlamentets julebord, og fikk utrolig hyggelige tilbakemeldinger til tross for hvor nervøs jeg følte meg. Det er et av mine stolteste øyeblikk, og dermed blir jeg faktisk skikkelig fornærmet, sint og lei meg over at noen skal bruke talen min som sin egen.

Jeg mener, ja jeg har lagt den på nett. Så for all del, bruk ideene jeg har brukt. Men det hadde vært hyggelig å spørre først, SÆRLIG når det er snakk om å bruke ORDRETT mine tanker og vendinger. Ordrett sitater fra MIN kamerat. Jeg kan ikke tenke meg hvordan det føles å være artist og at noen bruker sangen din hvis det skal føles så urettferdig at noen bruker en tale jeg har skrevet. Jeg tror det har mest med at det er et produkt helt av min egen fantasi, at jeg husker direkte hvor jeg tenkte ut de ulike tingene og at det var en ting jeg turte å gjøre helt alene til tross for at jeg ikke egentlig liker å snakke foran folkemengder.

Og om man skal stjele noe, uten å spørre, hadde det ikke vært greit å la vær å legge det på nettet etterpå?

For dere nysgjerrige sjeler, HER er min tale fra min hjerne… HER er den andre talen, i stor grad også fra min hjerne. Og her er et bilde fra 2009 da jeg holdt talen min:

Leave a Reply