Il pleut, toooout le temps
Hva tenker man i Paris i regnet?
– jaja, det er godt jeg har vært her før!
– hvis jeg går ut i veien nå så får jammen bilene passe på å se meg, for jeg ser ingenting under denne paraplyen
– jeg ser jammen ikke sånne stolper heller, men jeg klarer meg hvertfall unna de værste vanndammene
– hvis jeg ikke fryser like mye hjemme, betyr det at Paris er kaldere?
– hvordan overlever alle disse menneskene på små pumps?
– HURRA, det regner og blåser såpass mye mindre at jeg kan holde paraplyen på en normal måte!
Altså, det er greit at det regner litt her borte, og at at man ikke kan være superheldig hver dag på ferie. Men at det skal bøtte ned i litervis hver dag, det er da ikke helt nødvendig spør du meg. Det er tydeligvis ingen som spør meg, men jeg velger å si min mening likavell. Møkkaværet gjør at man opplever fint lite her, det går nemlig ikke an å løfte blikket og se seg rundt en gang fordi da har man vrengt paraply på null komma niks. I går spurte Karl meg hvorfor i alle dager jeg satt hjemme på pcen når jeg nå en gang var i Paris, men det frister ikke så veldig å pine seg gjennom de siste timene før middag når vi allerede har vært ute siden halv ti, og det har regnet og regnet og regnet, og alt (tro meg, jeg mener virkelig alt) er vått. Dessuten hører jeg rykter om at det er strålende sol hjemme, charming 
MEN! Mission accomplished, i dag har vi kjøpt en hel haug med kule sokker til meg, så da kan jeg reise hjem igjen i morgen og fortsatt vifte med mangefargede føtter hver dag.
Haha, høres som du har skutt gullfuglen med været der ja… Ferie er vel uansett ikke helt feil? Spis kake for meg <3