Søndag er en slæck dag som jeg egentlig ikke er så fryktelig fan av… men når den kan brukes på sofaen hos Jørgen, Daniel og Svein, denne gangen med Kaja som gjeste-koser og innbytter for sistnevnte, da er det igrunn ikke så værst likavell 
Takk for bilder Daniel
Filed under: Studentlivet on March 24th, 2010 | 2 Comments »
Innmari random at det ringer en fyr fra norsk folkeregister og skal høre om jeg kjørte noe i går! Gårsdagen bøy (ba, bød, bydde? Please insert right form of this verb..) nemlig på verdens verste kjøretur med hest og henger, totalt wasted og helt grusomt… At laget skulle ha trening var i utgangspunktet supert, at den skulle være i Ski var heller ikke noe større problem ettersom bilen min fortsatt er sliten og jeg låner min kjære pappa sin, med hengerfeste. Neida, jeg hadde pakket ferdig dagen før, sto opp halv syv (På en søndag, for the record) og var av gårde med ponnien på første ferja kvart over åtte. Det pleier ikke å bry hun lille brune noe særlig å ta ferje, men i dag var det flere andre hestehengere med og den ene passasjeren i en av disse gjorde sitt beste for å maltraktere hengeren sin… Ja, hest som sparker i hengeren på en metallbåt gir LITT gjennklang, i tillegg til at Pepita merker andre redde hester, så da sto jeg der inni hengeren da, og sang med min vakre stemme fordi det roer henne veldig. Så får det heller være med alle de rare blikkene vi fikk 
Søte, redde Pepita
I moss regnet det, men bortsett fra å lure på om jeg skulle lukke luken bak hos frøkna så var jo ikke det noe stress… Da det begynte å snø tenkte jeg bare at jeg fikk sale på i ridehuset og at det var nice at snøen ikke la seg. Så feil kan man ta, etterhvert som jeg kjørte lenger og lenger blei det mer og mer snø, og til slutt sto vi omtrent stille i oppoverbakkene og kjørte i hele 20 km/t når det var flatt (og når 20 km/t føles fort, så kan dere tenke dere hva “nesten stille” vil si) for å ikke skli i alle retninger. Bilen spant, hengeren styrte seg selv og jeg blei mer og mer gretten og grinete. I tillegg kjørte jeg feil, først en gang og så en gang til, sistnevnte inn på HELT feil gård der jeg ikke klarte å snu fordi bilen ikke fikk feste, og seinere kjørte meg enda mer fast da jeg kjørte ned en liten bakke for å snu på en plass der det ikke var plass likavell. Etter mye banning, mye spinning, mye henger i enda flere retninger enn tidliger, mye ponni med angst og LITT hjelp fra den veldig snille mannen som eide gården, og som fikk rygget og snudd for meg, var jeg tilbake på veien.
Fordi jeg hadde brukt all ridehustiden omtrent på å sose rundt i snøværet bestemte jeg meg for å vende snuta hjemover før det blei enda mer umulig å kjøre noe sted. Vi kom oss helskinnet tilbake til Moss, der ny musikalsk ferjetur ventet før vi endelig var tilbake i stallen. Pepita fikk komme ut til vennene sine, jeg ble til et flismonster da jeg møkket i orkanvinden, og endte ENDELIG i sofaen min.
Filed under: Hest on March 22nd, 2010 | 4 Comments »
Jeg er i et hus, sammen med familien min som bl.a. består av en bitteliten lillebror, og telefonen ringer. Det er politiet som gir oss beskjed om at han psychoen som prøvde å slakte oss ned for fote har sluppet ut av fengsel, og når vi legger på ringer han selv og sier at han er på vei for å ta oss. Vi bolter alle dører og bestemmer oss for å rømme, men det er veldig viktig at vi ikke ser sånn ut fordi at da følger han bare etter. Alle naboene i hyttelandsbyen vi bor i begynner også å få panikk, og når det kommer en bil kjørende er vi sikre på at det er morderen! Men det er bare pappaen vår, som pakker alle bortsett fra meg inn i bilen for å få dem vekk, jeg blir nemlig hentet av en stor turbuss der mange av vennene mine allerede er; Hele Huset gjengen, Camilla, Kaja osv.
På veien må vi hoppe av en båt og ned i havet der en dame skvulper rundt i redningsvest og svømmer oss inn til en bitteliten øy. Men det er ikke øya vi skal til, vi er nemlig i en alpelandsby når vi kommer opp av vannet. Den ligger i en fjellside, og vi går nedover mot dalen i retning av et annet fjell som det ryker av. Det er langt borte, og rett nedenfor det står det masse palominoer med ryttere mens det er folk overalt som jobber med ulike gjøremål, sånn som på settlers. Jeg spør om det kanskje ikke er en vulkan siden det ryker, men de andre bare ler av meg, fram til det plutselig bryter ut panikk hos hestene og rytterne langt der borte og de kommer i full galopp mot oss. Det gjør lavaen også, og vi begynner å springe!
Vel tilbake i landsbyen slapper vi litt mer av, men det er et nytt og større utbrudd, folk og hester blir slukt av lavaen og vi løper alt vi klarer oppover fjellsiden bak landsbyen. En rytterløs hest galopperer forbi meg, men fordi jeg har så panikk får jeg tatt et perfekt påhopp på den, fra feil side uten en gang å tenke over det. Det hjelper litt, men når vi må enda lenger opp pga nytt vulkanutbrudd klarer den ikke løpe fortere enn de andre menneskene, så jeg hopper av og drar den med meg gjennom orienteringsløyper og vinranker, før vi til slutt ender på toppen av åsen/fjellet og ser ut over en grønn dal. Vi står ved siden av et lite steintårn, og en gjeng fra landsbyen står vakt på toppen og kikker ned på en hær av gammeldagse krigere med fransknorske flagg. Det er tydelig at de to folkeslagene ikke er venner, men vi roper til en speider som står rett nedenfor oss at vi er norske og vifter med et slitent og brent norsk flagg, og han rir for å si fra til hæren. I mens diskuterer gjengen vår om de skal gå ned til landsbyen igjen, og til slutt er det bare Camilla og meg igjen som blir hentet av speideren og får utpekt en veiviser som skal hjelpe oss til friheten.
For å komme oss til “det andre landet” må vi gjennom landsbyen, og vi har blitt deres fiender så vi må snike oss rundt hjørner mens vi prøver å lære guiden vår tysk. Vi finner veien ned i en kjeller der vi får ansvar for å blande hemmelige ingredienser i et glass for å åpne en skjult dør. Men det er tusen ting i rommet, så når vi hører noen kommer ned trappen for å lete etter oss hiver vi i panikk oppi alt som minner oss om gjengen vår, skriver ned ting om Norge på en lapp og prøver å se snille og uskyldige ut. Det virker, glasset fylles med vann og en dør til en bratt, skummel trapp åpner seg. Vi løper opp den, og ender på utsiden av et klasserom som vi tar Bond-takling inn i og gjemmer oss i bokhyllene. Men jeg er for lang, så jeg får ikke plass og setter meg heller på utsiden av Camilla og han andre sin hylle. For å skjule meg trekker jeg for en gjennomsiktig blondegardin og mener bestemt at læreren kommer til å se oss, men guiden vår sier at han har gjort dette før og vi må bare gli inn i klassen når tiden er riktig. Læreren henter en bok uten å se oss, snur seg og sier “nå dobbeltgjengere, må dere…”, som gjør at alle elevene reiser seg og de to andre finner en plass der dobbelgjengeren deres har sittet. Men jeg finner ikke min, så jeg prøver å gjemme meg under et bord. Dessverre blir jeg busted med en gang, men stemmen til guiden vår visker meg i øret at jeg må bare gjøre meg interessant for den amerikanske læreren, så kan det gå bra! Når jeg blir spurt om hvor jeg er fra klarer jeg AKKURAT å komme på at jeg er fra Norge, og ikke England, og læreren blir så fornøyd med svaret at han slipper meg “fri” og jeg går ut derfra… og inn i en hytte ved sjøen der Jessi og Siri møter meg og Ida Sofie i døra.
De sender oss opp for å sove, fordi de vil ha “the master bedroom” selv, som ligger helt ved vannet. Jeg klarer derimot ikke å roe meg, og drar hjem der alle står og pakker for å flytte. Jørgen står ved en Spar-kassedisk og pakker bleiene til lillebroren, som ikke er min likavell, men hans. Jeg er all smiles og bestemmer meg for å hjelpe til, men det er en alarm som går et eller annet sted og jeg føler det er noe jeg skal huske…
Filed under: Uncategorized on March 16th, 2010 | 2 Comments »
Jeg er i live, så vidt! Helgen min har vært fryktelig hestepreget, med trening fredag, lørdag og søndag og kollaps på sofaen lørdag kveld. Veldig mye moro også da, jeg elsker det nye laget mitt! Og vi var ganske så flinke etterhvert, både jeg og ponnien, og kunne reise hjem på søndag med en god følelse! MYE bedre enn den følelsen jeg hadde etterpå da jeg vraltet rundt som en pingvin på vei til kino sammen med Ida og Runo, og ikke minst da jeg dagen etterpå var forvandlet til en GÅS! Jeg liker ikke å vagge :S
Alice var bra da, jeg syns bare ikke det var verdt det å se den i 3D, bortsett fra at man blir eksepsjonelt heit med de brillene Jeg stivnet helt av å sitte så lenge, og var overlykkelig for å få tilbake Pedro på mandag, men lykken var fryktelig kortvarig ettersom han bestemte seg for at det litt for mye forlangt at han BÅDE skulle kjøre fra skien, hjem fra skola OG opp til foreldrene til Ida… Så da døde han igjen da, og sto der til mamma og pappa kom tilbake fra Oslotur. Da ville han aller nådigst starte igjen, men i dag hadde han vist dødd rett nedenfor mormor (som kanskje er 500 meter fra der foreldrene bor) og der står han så vidt jeg vet enda.
FANTASTISKE håret til Jon Iver!
For å trøste meg tok jeg en tur på Huset , og hadde det veldig hyggelig (og ikke minst lo fryktelig mye av Jon Iver som fikk angst av sykdommer og Lars Birger som øvde på babyskrik haha) fram til jeg skulle hjem igjen og bestemte meg for å bare ta trappa på utsiden i nærmere øyensyn.. Forbanna vinter og is som ikke synes!!! Martin, som så alt sammen bakfra og fortalte hvor sykt det så ut, fikk tatt meg med inn igjen så jeg kunne få litt trøst, jeg fikk skrubbsår, hull i buksa OG boxeren og maskara overalt av det fallet, så jeg fortjente den trøstingen I dag har jeg med andre ord dritvondt i ryggen og er en yndlingsjoggebukse fattigere…
Men de har fått bugg på kiwi!!! FANTASTISK! Selve tyggisen er feil, den er alt for hard, men smaken er den samme og bananbuggen gjør meg nostalgisk 
OG noe annet som jeg helt klart må nevne fordi det er utrolig kult! Bildet mitt ble valgt til å være med i Schmap-guiden for 2010!!! YAY!!!
Filed under: Bilder, Hest, Studentlivet on March 16th, 2010 | 1 Comment »
Tre, nesten fire, minutter… Som gjør så utrolig mye forskjell for en ellers ganske bra dag
Filed under: Uncategorized on March 11th, 2010 | 3 Comments »
“Sara, Sara, Sara! Hei Sara… Det er litt rart egentlig… at jeg sitter her og kan… prate til deg… det er litt seint på kvelden egentlig… Hva gjør du a?”
“Woohoo Jeg liker alle sammen uansett!” (om alle de paranoide versjonene av meg)
“Du er søt da Sara!”
“Ja, du er nesten too cute!”
“Jeg tror du er DEN jeg har holdt kontakten med, jeg klarer det ikke med folka i klassen en gang…”
Filed under: Koselig on March 10th, 2010 | 1 Comment »
Jeg er fryktelig glad i shopping, og skal ikke en gang påstå at jeg er noe recovering. Dessuten er jeg så heldig at jeg slekter på mammaen min, så etterhvert har jeg endt opp med en VELDIG full hybel og utrolig mye fint. Også er det noen av tingene mine som nesten fortjener litt ekstra oppmerksomhet syns jeg!
Exhibit 3:
Disse fantastiske Ed Hardy støvlettene har allerede fått en del oppmerksomhet her på bloggen, men når de er så høyt elsket kan jeg ikke få sagt det nok ganger! Samme dagen som disse fikk være med meg hjem fikk jeg bursdagsgave av Jørgen, og han klager over at jeg var MYE mer glad for støvlettene enn for gaven… Det er bare litt sant, men jeg er fortsatt mer glad i han så da må det vel være greit? (Og Camilla, er beina dine misunnelige på mine? :P)
Filed under: i <3 my things on March 10th, 2010 | 1 Comment »
Jeg ELSKER at det er sol og fint vær!!!
Pepita er også ganske glad for det, men ikke så glad at hun syns det er heeelt nødvendig å være med meg på leietur… Derfor utnyttet hun situasjonen da jeg stoppet for å prate med Camilla til å snike seg hjemover, og før jeg viste ordet av det hadde jeg mistet hele hesten og hun fikk trent seg selv med å løpe helt alene langs veien hjem. Heldigvis er det 30 sone og masse fartsdumper der hun løp, men jeg syns jo hun kunne slutte med sånne stunt bare for å lage litt action i hverdagen, det blir litt for mye spenning for en bekymret ponnimamma! (Og at jeg klarte å miste henne i det hele tatt? Jeg gikk forbi en bil som hadde stoppet for henne, og prøvde å smile og nikke for å si takk… Han så mer ut som han ville drepe meg, akkurat som at jeg slipper hesten min på veien med VILJE!? Dumme mannfolk…) Villdyret ble fanget da hun kom hjem til stallen da, og etterpå gikk vi hele turen om igjen som “straff”. Egentlig var det veldig hyggelig, det var bare Pepita som ikke helt skjønte det
Filed under: Hest on March 5th, 2010 | 4 Comments »
Jeg tror faktisk ikke det har vært så rent her noen gang… Okay, jeg pleier å si det, men denne gangen er det seriøst strøkent! Jeg har vasket ALLE de små tinga mine, og mens jeg var i gang tok jeg like godt det UTROLIG ekle, skitne kjøkkenet vårt også. Og hvis det er ille igjen i morgen kommer det til å klikke på Knippa 18, siste sjangsen er brukt opp og SIV kontoret er neste stopp, det går virkelig ikke an å ha det så skittent at jeg ikke vil lage mat der :S
Jaja, det har vært sol, det er vår (uansett om snøen jobber i mot meg en stund til), jeg har spist is, og hjemmet mitt skinner:
Jada, jada det er fortsatt utrolig mye ting på desto mindre plass… men jeg fant ut en måte å henge opp alle hår-blomstene mine da! Så badet er definitivt mye mer ryddig
NUH! Det var dagens innsats, videre til premien: Frustrerte Fruer hos søte Ida
Filed under: Uncategorized on March 2nd, 2010 | 3 Comments »
La meg presentere: Hyde Park i London! Jeg elsker Hyde Park, og jeg elsker dette bildet… Og det er tydeligvis ikke bare jeg som liker det, for en editor fra Schmap guides har spurt om de kanskje kan bruke det i den neste Schmap-guiden fra London! GØY GØY GØY!!! Så vidt jeg har skjønt så er Schmap en digital guide med kart osv som man kan laste ned til mobilen, og neste utgaven skal være klar i slutten av mars. Så er det bare å krysse fingrene for at bildet mitt er med!
Filed under: Bilder on March 1st, 2010 | 3 Comments »
