Lillegris Blog

Jeg elsker å være en del av et lag. Selv om det må være et lag som fungerer sammen, som aksepterer, respekterer, støtter og trenger hverandre… Men da, ja da ELSKER jeg å være en del av et lag.

Alle mennesker trenger nok å føle at de hører hjemme et sted. Jeg har vært misunnelig på broren min i mange år, fordi han har en helt fantastisk vennegjeng som har hengt sammen siden tidlig videregående og som fortsatt samles på første juledag bl.a. Jeg har aldri hatt EN gjeng, og på mange måter er det også fint, men jeg mangler vissheten om at typiske samlingsdager ordner seg fordi jeg i det minste vet hvem jeg skal være sammen med. Helst vil jeg samle alle vennene mine i en haug og sørge for at alle jeg liker er med på alt som skjer, DET hadde vært krem!

Heldigvis har jeg et lag, et lag der alle er helt forskjellige og veldig like på en og samme gang. Dette laget gjør Mounted Games verdt å satse på, jobbe med og ikke minst å stå opp tidlig for å konkurrere en helg i øspøs regnvær, og jeg er så glad for at jeg får være en del av laget til disse nydelige jentene (og guttecrewet vårt!) <3 Jeg gleder meg til en ny sesong som Raptus, jeg gleder meg til oppbyggingen før sesongen og kjøreturene hjem med konstant latterkick fordi alle er så slitne til tross for at vi er oldisungdommer og legger oss klokken ni. Selv om vi kanskje ikke er så mye sammen som vi var før, eller gjerne skulle ønske, er det noe med det å vite at de andre er der for deg når du trenger det. Så får vi heller ta det igjen når vi har blitt pensjonister på ordentlig, og sitter i hver vår krok på Tangen med strikketøyet og snakker om gamledager og gamle eventyr.

Og siden jeg ikke er halvparten så flink som Cathrine, så får dere se et av hennes i steden:

Filed under: Filosofering, Hest on January 19th, 2012