Lillegris Blog

Før eller seinere må jeg jo nesten skrive om resten av den utrolig fantastiske ferien i tunisia syns jeg… Og da kan jeg like godt begynne nå mens jeg venter på at neglelakken min skal tørke og klokka skal gå.

På onsdagen hadde vi en chill dag ved bassenget stort sett. Jeg husker ikke om vi egentlig gjorde noe som helst, men tror vi gikk en tur på stranda på ettermiddagen/kvelden for å se på solnedgangen Fordi bussen til sahara skulle plukke oss opp 06:10 morgenen etter så vi bare showet og danset bittelitt før vi gikk og la oss. Jeg hadde min verste hostekveld hele ferien, og fikk selvfølgelig ikke sove. I tillegg holdt jeg Karen våken med hostingen min, så hver gang jeg hadde lagt meg ned måtte jeg ut på badet og roe meg ned igjen før jeg kunne prøve å legge meg igjen, men selvfølgelig bare hostet mer med en gang. Holdt på sånn så lenge at jeg satt på dolokket og nesten svimte av fordi jeg var så trøtt, derfor lurte jeg lenge på om jeg bare skulle sitte der og sove. Til slutt kom ole lukkøye på besøk til meg også da, og jeg ble vekket morgenen etter (evnt senere på morgenen) av: “Sara, du må våkne! SARA! klokka er ti over seks, bussen ER her! SARA!!! HALLOOOO! KLOKKA ER TI OVER SEEEEKS!!!” Snakker om å forsove seg da gitt, jeg tror hverken Karen eller jeg har vært så raske på å stelle oss og pakke ting, noe som selvfølgelig gitt ut over ting som å huske penger og lommebok. Men bussen venta og vi var plutselig to blakke jenter på vei til ørkenen en tidlig arabisk morgen

Turen i seg selv var veldig stas, særlig likte jeg stoppene vi gjorde før vi kom til Sahara, der vi så på berberhus og landskap i Matmata. Uten penger blei det mye varmt vann på oss, og stor bekymring om at vi ikke fikk ridd på kamel likavell. Heldigvis hadde vi verdens beste guide, han lånte oss penger så vi fikk vært med ørkenridningen! Kamelen min var kjempesøt! Han var ganske liten, og veldig enkel å sitte på både når han reiste seg, gikk og la seg igjen. Vi hadde glemt å smøre beina, og føttene mine sved så mye at jeg regnet med å få store sår når jeg var ferdig med ørkenen, men jeg blei ikke en gang LITT rosa!!! Etter Sahara var vi på et hotell og spiste lunch, før vi kjørte innom star wars steder som jeg absolutt ikke kjente igjen. By now var jeg også utrolig trøtt og sliten, og ville bare hjem, så det tok selvfølgelig eeeevigheter med bussen tilbake til Djerba!

Men altså, når man er på ferie så er det vel ikke en option å gå og legge seg og dermed gå glipp av masse moro? Så vi var selvfølgelig ute om kvelden, på Salsa for å være mer nøyaktig. Elsker fortsatt den plassen, men følte det var bedre sist jeg var der (for obvious reasons kanskje for de som har litt oversikt :P), så da det stengte fant vi ut at vi skulle gå på stranda å bade

Fredag startet med at vi prøvde å finne Saif, fikk vite at han sov og dro aleina av gårde til Midoun for å gå på mer marked. Jeg tror faktisk jeg var så flink at det eneste jeg kjøpte var en cola!! OG jeg fant en utrolig søt liten dame som satt og nøstet garn i inngangen til en butikk, og som ikke kunne et ord engelsk ELLER fransk, men som jeg fikk lov til å ta bilde av. Etterpå ga hun meg en liten bit blå ulltråd som armebånd Løvin’ it! Resten av dagen brukte vi ved bassenget, fikk med oss dansene idet vi kom fra Midoun, og jeg spilte dart med søteste Jihene. Siste kvelden, trylleshow med Melodie på fanget, hun er den søteste kiden ever!! Virker som jeg har en greie for å bli venner med barn også på ferie, og jeg digger det Veldig sentimental selvfølgelig, og veldig veldig trist… Vi var på desperados sammen hele gjengen, alle animatørene, de andre norske og Alexandra og Carro, og hadde en dans der alle danset “linedance” sammen og det var helt siiiiiinnsykt kult!! Så kult at jeg blir kjempetrist av å tenke på det nå hehe. Mye surr og rot og inntriger hele kvelden, til slutt var vi bare fire igjen da det stengte, og vi gikk på stranda igjen. Kom meg  i seng med sand mellom tærna, ikke veldig klar for siste dagen i fantastiske Tunisia…

Forrige gang jeg var på Djerba var det bare overskya siste dagen, og vi fikk omtrent reprise på det denne gangen. Litt så vi til sola, men ikke nok til at det gjorde noe at jeg hadde bestemt meg for å droppe solkremen. Kanskje sola tar mindre i august der nede også? Sånn midt på dagen kom Melodie og Eva (som forresten også er verdens kuleste kid) og spurte hvorfor jeg ikke badet, før de dro meg med ned i bassenget og hadde vannkrig med meg De fortalte at de skulle reise klokka åtte samme kveld, akkurat som oss, og da sa Melodie “kanskje vi skal ta samme fly!!” Jeg smelter!!

Utover dagen sendte jeg Karen av gårde til stranda, mens Alexandra og jeg dro av gårde i en drosje på ny jakt etter samme gamle kjente. Denne gangen måtte vi ikke spørre noen, for jeg viste veien og vi fant han med en gang Ventet til han var “ferdig” på jobb, tok taxi tilbake til hotellet, var der inne og hentet de søte animatørjentene så de kunne få hilse på og dro til noen kompiser av  han og spiste ordentlig ramadanmat!! STAS!

Dessverre så har ferier en slutt, og den slutten her nærmet seg drastisk… Så det var bare å si hade til alle, dra med seg en alt for tung koffert (HA! bare to kg over!) opp trappene, og si litt mer hade til folk. Jeg HATER  å si hade!! Prøver å tenke på det jeg lærte av Marjorie en gang vi reiste fra Antibes: “Hver gang man sier farvel til noen, er det som en liten del av deg dør. Men når du så treffer dem igjen, eller møter noen nye, blir en liten del av deg skapt på nytt” FIN!!

Sist inn på bussen, først (nesten) ut på flyplassen for å se etter de kjære franskmennene som jeg viste tok buss fra hotellet litt etter oss. Og plutselig kom de vandrende inn, og Khalid tok med seg Eva og Melodie bort til oss Vi skulle egentlig henge etter sikkerthetskontrollen, men når de skal ha sykt mange mennesker gjennom fem luker med passkontroll først så er det plutselig ikke så mye tid igjen. Vi hadde boarding rett ved siden av hverandre, så siste hade blei ikke før vi gikk inn på hver vår respektive shuttlebus

Flyturen hjem gikk greit, men jeg hadde vært så opptatt av å bruke mest mulig tid med andre før jeg MÅTTE dra, så å komme ut på gardemoen klokka fem om morgenen i miniskjørt og singlet ga meg mildt sagt kuldesjokk! Hadde jeg ikke vært det fra før, så blei jeg hvertfall klar for å bare reise tilbake igjen med en gang der og da! I tillegg hadde ikke hånkle mitt rukket å tørke før jeg måtte pakke det, så buksa mi var våt når jeg tok den på, og billetten til bilen var ikke lesbar så vi måtte ordne masse med ny billett og greier før vi kunne sette snuta mot horten. Jeg var psyko trøtt, og livsfarlig bak rattet, men som alltid dum som et brød og kjørte helt hjem før jeg kollapset i senga og sov i mange timer. MED djerbasand mellom tærna og mange nye minner og venner!

Karen, jeg vil tilbake igjen!!!

Filed under: Uncategorized on September 8th, 2009