Lillegris Blog

Jeg har i det siste. til stor gleder (og kanskje litt frustrasjon for at jeg ikke skjønte det før) for Karen ville jeg tro, skjønt hvor utrolig undervurdert blåbær er. Det er fortsatt sånn at teen min helst skal smake noe annet, men blåbærsyltetøy for eksempel, hvorfor i alle dager er ikke det en fast accessorie i kjøleskapet mitt? Det er jo helt fantastisk!! Vi har det på jobb, og enda da tok det lang tid før jeg forsto hva jeg har gått glipp av så lenge. Men jeg er herved omvendt, blåbærsyltetøy og ferskt brød til lunch hver dag! Blåbær er i seg selv veldig godt selvfølgelig, jeg tror jeg må få med meg noen på blåbærtur når det blir sesong, det er jo dobbelt glede med tur OG gode bær Egentlig er det nesten som kinderegg siden det er så sunt i tillegg

Ellers må jeg finne ut hvor jeg kan få kjøpt retro hårbøyler. Jeg vil ha en rød, en hvit og en rosa, og ikke sånn 80-talls rosa, men sånn fin ordentlig rosa uten at den er selvlysende Selv som oldisungdom har jeg ikke helt sansen for 80-tallet, på tross av at jeg er så glad i farger at jeg alltid går rundt og ser ut som en vandrende gay-pride figur, hehe. Eller 70-tallet for den saks skyld, alt for mye orange og brunt og sennepsgult. Det beste fra 70-tallet er bilen min og broren min (enda bilen ER jo faktisk brun!) Fargene er fine de, men det blir litt mye som sagt, og jeg liker best klare farger, sånn som at forskjellen på lyserosa og pudderrosa er at på meg ser pudderosa skikkelig skittent ut, og jeg tror de fleste er enig med meg i at det IKKE er noe man ønsker å oppnå sånn hverken til det daglige eller til fest. Dessuten trives jeg vel best i blått når jeg tenker meg om, og at det er derfor jeg sørger for å ha et visst antall blåmerker absolutt hele tiden

Filed under: Klær og hus og sånn on August 6th, 2009