Lillegris Blog

“sommerjobb” hos Peer

Dro avgårde tidlig om morgenen 1. juli, sammen med mamma, pappa og pepita. Turen opp gikk helt greit, men på slutten var både mamma og pepita lei av å kjøre:) Da vi kom fram møtte vi en dame som sa at Peer hadde sagt det ikke kom noen den dagen, derfor hadde han dratt til sentrum mens hun og mannen hadde tenkt seg å bade i elva. Gjett om de fikk sjokk da vi kom kjørende og de satt der nesten uten klær:P haha:) Det viste seg at damen var Eva, og mannen hennes var amerikanske John. Da Peer kom tilbake hadde han med seg Hanne. Alle disse tre var kjempe koslige!:D Den første kvelden var jeg på ridetur med Peer og Eva, eller bajastur kanskje jeg skal kalle det:P Peer mistet hvertfall mobilen sin langt oppe på fjellet, noe som resulterte i at vi måtte på tur dagen etter for å lete etter den. Det var ganske festlig da vi hørte noe som vrinsket i lyngen!:D

På søndag kom Annette også, men fordi hesten hennes nettopp hadde blitt kastrert og nå var kjempehoven, dro hun nedover til dyrehospitalet en eller annen plass for å få sjekket det. Hun kom opp igjen på mandag kveld, og viste seg å være en utrolig skjønn jente! John reiste hjem på mandag tror jeg, fordi han måtte jobbe, mens de tre damene ble. Etterhvert som jeg ble kjent med de, ble de bare koseligere og koseligere:) Det var bra for meg, som hadde lurt på om det kom til å blir ensomt oppe i campen alene med folk jeg ikke kjente fra før. Vi var mye inne i sentrum, og ellers gikk dagene med til foring og vanning av hester, ridning, kryssordløsning, spørsmålskonkurranser, bading, soling og avslapping.

Bursdagen min ble litt merkelig, ikke helt bursdagsfølelse, men helt ok:) Annette tok meg med på kafe og kjøpte muffins og rundstykke til meg:D Denne dagen kom også John tilbake til campen, og guttungene til Peer dukket opp. Annette og jeg hadde kjøpt et badmintonsett som ble flittig brukt de neste dagene, av både oss og guttene. De var forresten ordentlig skjønne, selv om de maste mye og kranglet enda mer:P Dagen før jeg dro kjøpte Jonathan (minste, på sju) et donaldblad der det fulgte med et hodeskallekjede. Jeg sa at det var fint, og dagen etter hadde han kjøpt et nytt donaldblad, til meg:D søte gutten!

På søndagen red jeg på tur med en Cathrine som bodde rett borti veien. Det var også to femten år gamle jenter med, på en svær svart hest, altså red de sammen! Tøffinger, jeg hadde aldri vært med på det. Vi begynte med å ri oppover i skogen/fjellet, og galopperte, travet, skrittet og hadde det kjempe moro. Da Cathrine fant en sti hun ikke viste hvor gikk til, bestemte vi oss for å prøve den. Etter bare en liten stund var vi langt oppe i høyden, der det bare var fjellbjørk og lav! Da kunne vi se opp til den høyeste toppen i nærheten, og etter en liten diskusjon som besto i “skal vi prøve?” “går det?” “skal vi se om det går?” “ja!” forlot vi stien og satte kursen rett mot denne toppen. Først måtte vi over en elv, og opp en bakke som nesten var rett opp (helt sykt, det er ikke tull! jeg var sikker på at hesten min kom til å ende med rumpa først i bekken) og var så bratt at det ikke hadde vært sjangs til å RI opp der. Derfor leide vi, og fikk testet kondisen ganske grundig. På toppen av bakken var det litt kratt før vi kom over tregrensa og klatret på steinene helt opp til toppen. Der blåste det så mye at vi ikke hørte hva de andre sa med mindre vi sto helt ved siden av hverandre. Vi sto der litt, tok noen bilder, og gikk litt lenger ned for å la hestene slappe av. Da kom jeg på det geniale forslaget av “hvis vi går litt den veien, er sikkert bakken ned igjen slakere!” Jeg tok feil. Derfor vandret vi langs kanten av et stup tilbake til der vi kom opp, og snek oss ned igjen der også. Vi lot den største hesten gå først, og bare fordi han klarte seg var jeg sikker på at det kom til å gå, men kult var det ikke før etterpå:P På veien hjem galopperte vi av gårde, og så kom det en bekk… selve bekken var ikke så stor, men pepita tok sats og hoppet tre meter fra den! Uheldigvis var det gjørme der hun satset, så hun skle og snublet på andre siden. Jeg trillet av, ned mellom de to ponniene og rett ned i bakken. AU i hodet! Derfor holdt vi tempo rolig resten av veien hjem:) Den turen var helt vanvittig, og kommer aldri til å bli glemt!:D Selv om Pepita blei sliten og sårbeina, og jeg blei skadet var det verdt det, uten tvil! Og det tror jeg nesten ponnien syns også.

Turen hjem igjen til skien gikk utrolig fort, og det var deilig å komme hjem til dusj, do og egen seng! Men jeg er glad for at jeg ble kjent med de folka som var i alvdal, og jeg hadde det kjempe koslig der:)

Kommentarer fra alvdal:
Peer: jeg tenkte jeg skulle steke noen krutonger og ha oppi…
Annette: Men da vil ikke jeg ha den!
Peer: hæ?
Annette: du vet det, at jeg kan ikke spise den suppa jeg da!
Peer: HÆ?
Annette: Jeg vil ikke ha den suppa jeg da, når du har hatt den kutunga oppi der!
Meg: HAHA han sa krutonger!!!
Annette: ooops haha
Peer: hva?
Meg: hun trodde du sa kutunge!
Peer: HAHAHA

Peer: dere skulle hørt annette da jeg sa jeg skulle ha krutonger i suppa
Eva: Hæ, guttunger?

Nils Martin: Pappa, sara må kanskje til legen hvis hun har fått hjernerystelse!
Peer: Neida, alle kvinnfolk har det. Hjernerystelse er kronisk på krokodiller

Jonathan: Du og pappa er øverst på snillelista! du har en smule mer enn han, og han har en smule mer enn deg, da har dere en smule hver!

Nils Martin: Hade bra, kom snart igjen!
Jonathan: Ja, kom igjen i morgen!

Cathrine: Tenk deg en hest som rauter da! *lager kulydvrinsk”

Peer: nei, det veit jeg ikke
Lasse: Det er fordi du er en frosk!

Filed under: Uncategorized on July 11th, 2006