Lillegris Blog

eller mer nøyaktig Viareggio, med mamman min

Vi reiste avgårde TIDLIG fredag morgen, og ventet i evigheter på Gardemoen fordi alt til en forandring gikk superfort. Flyturen ned var helt ok, og vi endte på en delvis liten flyplass som likavell skulle være den største i området. Drosjesjåførene i Pisa kunne dårlig engelsk, men vi fikk da forklart at vi skulle til Viareggio. Været var overskyet, og jeg kan vel si jeg var en del skuffa da vi kom fram og byen var stille, forfallen, merkelig og grå.
Vi kom oss inn på hotellet, som hadde rotet med bestillingen vår slik at de ikke hadde noe rom ledig med balkong. Derfor fikk vi det største rommet med panoramautsikt i steden, og det gjorde i grunn oss ingenting:D Hotellet hadde tilknytning til to strender, som vi kunne velge mellom. Etter å ha fått tingene våre litt på plass bestemte vi oss for å skaffe oss litt mat, og finne ut hvilke av strendene vi ville på. På restauranten vi spiste, oppdaget vi enda en gang språkproblemene, jeg sverger på at de italienerne her kan mindre engelsk enn en eller annen stamme fra amazonas! Strendene ble et lett valg, siden den ene var kjempekoslig, og den andre var stor, upersonlig, sportsfanatisk og med masse folk som elska kroppene sine.
Dagen gikk med til å vandre litt langs strandpromenaden og gjøre oss litt kjent. Det var ekstremt stille overalt, med lite folk. Middagen på hotellet var en opptur da, og maten var kjempe god!:D Natten var kald, fordi mamma stadig prøver å fryse meg ut når vi sover på samme rom:P

I helgen ble det heldigvis mer liv, det kom masse fler folk og blei riktig koslig. Dessuten viste de italia-USA VMkampen på storskjerm rett utenfor hotellet vårt, og der var det vilt:D Da italia scorte, hørte man det sikkert helt til andre enden av byen. Vi kjørte med det lille toget som var der, var på kafeer og i butikker, spiste god mat på hotellet og enda bedre is. Stranden vi valgte var superkoslig, og vi fikk fast plass fra dag en (nr 8, yay:D). Selv om folka fortsatt nesten ikke skjønte hva vi sa for noe, var helga en stor opptur

Mandag reiste vi til Pisa for å se på det skeve tårnet. Først fikk vi vite at vi måtte ta toget tilbake, fordi det var busstreik fra klokka fem. Deretter måtte vi betale kjempemasse penger, legge veskene våre i et skap og vente i over en time før vi kunne få “guided tour” i tårnet. Det var ingen annen løsning på det, for man fikk tydligvis ikke lov å gå inn der aleina, selv om noen andre folk gjorde det. Mens vi ventet spiste vi lunch på en restaurant med en masete dame, og halvgod mat.
Da tiden hadde kommet for vår guidede tour, viste det seg at vi bare vandret opp masse trapper med en guide foran, som ikke sa et pip annet enn “okay, everybody UP!!” Det var veldig rart å gå i tårnet, fordi det virket som man gikk rett bortover på den ene siden, og superbratt oppover på den andre. Da vi kom til utsiktspunkt nr en, føltes det ikke så skevt ut, men på det platået før toppen var det helt grusomt. Da var jeg sikker på at jeg kom til å falle ned og dø. Men jeg kom til toppen, og der var det mye mindre skakt igjen, snodige greier. Forresten måtte alle helt på toppen, til og med hu ene som måtte sette seg ned fordi hu hadde så sinnsykt høydeskrekk. “you can come up please!” kjerringguide!
Etter turen i tårnet gikk vi litt rundt og så på de andre bygningene på plassen der, før vi satte nesa mot togstasjonen. Det var ikke så lett som alle mente, så vi brukte litt tid på å finne fram. Men togturen gikk fort, og da vi kom fram var det bare å angripe en drosjesjåfør som hverken skjønte water, ocean, sea, la mer, eller noenting annet enn la mara. En liten spasertur senere var vi framme på hotellet, og klare for en avslappende middag.

På tirsdag var vi på stranden og utnyttet den eneste dagen med ordentlig sol. Oppe på rommet igjen drakk jeg en juice som viste seg og være gammel, noe som skulle få fatale følger dagen etter, før vi gikk på tur til havnen. Den var ikke veldig pen, men mamma vil alltid se på havner, så da ble det sånn:) vi gikk dessuten ut på en molo, langt av gårde i varmen, helt til enden der vi kunne se hvor langt vi hadde å gå hjem igjen:P Denne kvelden spiste jeg den desidert beste middagsretten jeg fikk der nede, pasta med kokt laks! NAM:D:D

Onsdag, hjemreisedagen da vi liksom skulle ut og kikke på et belte pluss spise is og kose oss, begynte med at jeg våknet og var kvalm. Det bare fortsatte, og jeg fikk kastet opp bittelitt… av den juicen jeg drakk dagen før. GREAT! Mamma gikk ned til frokost og tok med seg et rundstykke og et glass juice til meg. Da hun forklarte for de i resepsjonen at hun tok det med fordi jeg kastet opp svarte de: “but you can get roomservice! you can get a whole cooked breakfast, with eggs and bacon and everything!” hvem vil vel ha egg og bacon når de spyr?
Juicen mamma tok med gjorde underverker, og kom rett opp igjen:P Vi fikk tak i en drosje, lastet inn all bagasjen og kjørte av gårde. Ca midt mellom Pisa og Viareggio blei jeg kvalm igjen, og mamma spurte først på fransk, så engelsk om han kunne stoppe litt, før hun brølte STOPP! og han ropte “STOP?”, svingte inn til sia, jeg åpnet døra, hoppet ut og spydde:P haha, snille drosjemannen spurte om jeg ville sitte foran og om det gikk bra og sånn:)
På flyplassen bestemte vi oss for at vi skulle gå gjennom sikkerhetskontrollen, siden det sikkert var flere butikker på innsiden likavell og vi kunne spise der. Vi tok feil, og møtte på et lite rom fullstappet med italienere som skulle på VMkamp, pluss en liten butikk der de solgte halvtørre sandwitcher. De brukte evig lang tid på å få oss ombord i flyet, men selve turen gikk greit. Da vi kom til Gardemoen måtte vi vente sykt lenge på bagasjen, som plutselig forsvant fra det båndet det skulle kommet på, og dukket opp på et annet der det sto “sverige”. Men til slutt fikk vi tak i den, og ble møtt av en snill pappa som hadde ventet i evigheter.

Turen var i alt koselig, selv om været kunne vært bedre:)

Filed under: Uncategorized on June 21st, 2006