Lillegris Blog

Av og til er det greit at ingen har tid til å gå tur med meg, at jeg må gå alene. Særlig de dagene som får meg til å elske livet mitt enda litt ekstra enn vanlig, de dagene jeg tenker at “i dag kunne jeg til og med gjerne hoppet i fallskjerm for å se på verden høyt oppe fra”, de dagene jeg kan høre på musikk i over en time til selv om mp3-spilleren egentlig allerede er tom for batteri, de dagene jeg fryser men ikke merker det fordi det er så digg å være ute uansett. I dag er en sånn dag, og jeg har vært nede på Borrestranda og ligget helt på tuppen av den ene moloen og sett på verden mens jeg hørte på musikk, utrolig digg!

Jeg er utrolig avhengig av vennene mine og folkene rundt meg, og digger dem opp i skyene. Men det er også deilig å vite at jeg kan være alene uten å være ensom, mye heller det enn å være ensom sammen med andre! Da jeg først flyttet fra Skien fikk jeg en liten hjemmelaget, fantastisk bok av Tina der det bl.a. står at jeg må huske å finne et sted jeg kan ta pauser fra studiene og bare være, og jeg tror jeg har blitt dårligere på det med åra. Og det er egentlig veldig dumt, for det er utrolig inspirerende å bare la tankene flyte en liten stund og glemme alt jeg egentlig burde rekke. Rekreasjon for en sliten Sara-hjerne.

Jeg håper flere har hatt en så fin kveld som jeg har hatt, og husk at det er fantastisk deilig å være alene innimellom, særlig når man har en nabo man kan ligge på fanget til og se på tv med etterpå ^^

Filed under: Filosofering on August 30th, 2010