Stingeling

I helga fikk jeg nytt kallenavn av Andreas, nemlig Stingeling! Jeg digger det, men er ikke like fan av grunnen da og i morra skal stinga tas! Pga teipen som har vært over har jeg ikke en gang sett hvordan såret ser ut, så etter swingkurset i dag tok Jørgen den av for meg og nå svir det som bare pokker igjen. Men det SER unektelig mye bedre ut uten teip da, jeg bare gruer meg noe helt sinnsykt til å ta de! Hvorfor kunne han ikke bare sy med sånn trå som forsvinner av seg selv, hvor ble det av dagens fantastiske utvikling?

Okay, det er ikke like vakkert nærme :P Men nå ser det hvertfall ikke ut som jeg har hud hengende ut av øyelokket :P

Klok av skade fra i går har jeg prøvd å slappe litt mer av i dag, dvs jeg har sovet relativt lenge (halv ni :P jeg våknet halv sju først…), vært hos fysioterapeuten, spist lunch med Geir Ove i byen, vært i stallen, ridd ponni, hoppet ponni (neida jeg får ikke lov å være i stallen en gang enda…), vært på swingkurs… også har jeg malt! Innimellom når jeg er hjemme i skien kikker jeg på gamle tegnigner, og lurer stadig på hvorfor jeg sluttet å tegne. I dag kom jeg på at jeg fikk jo masse akrylmaling til jul, og at jeg har latt vær å gjøre noe med det fordi jeg er så lei av oljemaling som ALDRI tørker! MEN det er jo akkurat derfor jeg ville ha akryl i steden, og jeg ELSKER å bruke det! Så bordet mitt ser for øyeblikket sånn her ut:

Men det blir nok ikke mer i kveld siden jeg nettopp blei invitert på film med Kaja og Geir :)

What a day…

Jeg har ingen energi til å skrive blogg, fordi jeg brukte opp alt da jeg låste nøklene inne i bilen, sammen med alle tinga mine og blomstene til hun som hadde bursdag og som skulle hatt de på pulten sin FØR hun kom på jobb, i morges, og dermed kom en time for seint til kontoret siden jeg ventet på viking og surret da jeg fortalte hvilken parkering jeg sto på.

Også har jeg vært i stallen selv om jeg ikke får lov, jeg skjønner ikke at noe jeg elsker så høyt kan være infeksjonsfarlig… Pepita var superlykkelig over å se meg, og det var gjensidig! Men jeg er så sliten…

Men biten med “is your cat healthy?” fikk meg til å le, haha :)

Saras hjemmelagde julegaver edition 2009

Exhibit 3:

Av alle julegavene jeg lagde i år var det Tina som først og fremst skulle få, så blei det bare mer etterhvert. Hele familien hennes skrøyt til meg, og jeg er fryktelig stolt og syns selv lua er utrolig søt, ikke minst på min kjære bestevenninne sitt hode ^^

Tilbake til hverdagen

En helg med hund er over, og det er LITT digg at jeg kanskje kan sove til klokka ringer (selv om Dueña klarte seg helt til halv sju i dag, og vi fikk utsatt turen til halv ni!). Jeg har vært på swing-treningskveld der jeg egentlig ikke skulle gjøre noe særlig, men blei svingt rundt i full fart av treneren vår og hadde det kjempegøy! Var nesten død etterpå, så mens jeg vasket og ryddet rommet mitt til ære for øyet mitt, og at hunden har reist hjem, laget snille Ole mat til meg og Ida :) Dessuten hadde han med sjokoladekake! :D Nå er jeg skutt og skal krype opp i denne senga, ikke fortell meg at ikke den ser fryktelig innbydende ut!

Men først skal dere få litt bilder av den utrolig søte Lurvepusen, som lurte Andreas ut for å leke i steden for å gjøre skoleting:

ooooh pinne!

Sist men ikke minst… Etterlysning fra Linn Therese, et absolutt NYDELIG bilde av tungen min… Det var litt vanskelig å ta bilde av det selv, så det ser ikke sånn fryktelig bra ut for å si det pent… Men, men, hva gjør man ikke for sine kjære lesere? :P

Så, god natt! :)

Livet med Lurvepusen

Hva? Vi har jo akkurat kommet hjem fra tur! Nå skal vi sove nå, hvile det slitne hodet til Sara og labben din! Sånn, nå skrur vi av lyset også sover vi litt lenge i morgen før jeg må gjøre lekser, er du ikke enig?

Ikke det nei? Tur nå? Men klokka er jo fem…  Det er mørkt og livløst ute… Kom igjen, gå bort i senga di igjen nå, det er mange timer til morgenen. Du vil heller sove her på gulvet ved siden av meg? Jaja, suit yourself.

Åja, heisann.. Kraven får ikke plass mellom bordet og sofaen på den måten, og heller ikke opp i senga nei! IKKE ligg i sofaen! Tur? Men klokka er halv syv, Sara er fortsatt ganske trøtt… vi sover LITT til? Ja? Flott :) Hmmm… det er litt vanskelig når du skifter mellom å gå mot døra og sitte å stirre på meg. Kanskje du må på do? Skal vi gå ut litt så du kan gå på do? Sara må bare ha på seg sko.. og genser…

Nå kan vi gå inn igjen? Du ville jo ikke på do, du spiser bare snø i steden. Og Sara syns det er litt kalt ute i pysj som er for kort på beina og uten sokker. Se her, inn døra… sånn ja, ikke hoppe andre veien og lykkelig prøve å overbevise meg om at det er best vi går litt lenger, vi skal gå langt seinere i dag, når det faktisk ER dag! Iiiiinn døra!

Greit, vi skal vist ikke sove mer.. klokka har jo tross alt klart å passere åtte med et minutt, så da skal vi bare spise litt frokost. Ut på kjøkkenet betyr ikke ut av huset. Ikke inn på badet heller. DER er frokosten fortært, men du da lille venn, skal ikke du ha noe mer mat? Du vil heller ut ja, men da går vi en liten tur da, så går vi en lang en senere :)

Men frøken, nå har vi gått i over en time på en runde som tar under en halv, og du har vondt i foten. NÅ kan vi slappe av litt? Jøss, det er godt noen av oss kan sove midt på dagen og i fullt dagslys! Kanskje jeg skulle gjøre litt lekser da… Er det noen på kjøkkenet? Må vi gå og se? Og plutselig hadde dumme Sara spurt om vi skulle gå tur igjen senere, og lurvepusen ville heller gå nå, så da gikk vi nå da. Men nå kan du ligge litt i sengen din? Vil du heller ligge her ved siden av sofaen og bli klødd på, ja…

Det er hyggelig å passe hund :) Og leksene… vel jeg har i hvertfall funnet fram bøkene!

Plastisk kirurgisk avdeling

Jeg har vært på besøk der i dag… og jeg kan helt ærlig si at jeg FATTER ikke hvorfor folk FRIVILLIG velger å fikse på utseende sitt!!! Grunnen til at jeg var innom er en liten klump jeg alltid har hatt rett ved øyelokket mitt, men som har blitt større i det siste og legen min derfor søkte om å få fjernet. Søknaden ble innvilget og jeg dro av gårde til noe jeg trodde var et bittelite inngrep som tok fem minutter og ikke hadde noen ettervirkninger (ingen leger eller noe har fått meg til å tro noe annet heller, shame on them!) sånn at jeg fint kunne fortsette livet mitt som jeg pleier. MEN neida! For det første fikk jeg sprøyte inn i øyelokket, og dere kan tro sprøyteskrekken min koste seg da mannen sa “nå må du passe på å ikke rykke til, for da kan det hende jeg sprøyter bedøvelsen inn i øyet ditt i steden”. Etterpå skar han litt, brant litt blodkar, sydde tre sting og nappet litt i øyelokket mitt mens han hold på før de sendte meg hjem med beskjed om å ikke ta meg i ansiktet, børste under neglene mine med tannbørste, ikke være i stallen på over en uke (haha you wish!) og ikke la hunden jeg passer slikke meg i ansiktet. Akkurat sistnevnte får hun ikke lov til uansett, men jeg kan ikke bruke sminke før stinga er tatt, ikke ha håndkrem å ta meg i ansiktet osv… Det MÅ jo være en overdrivelse! På den annen side, jeg har ikke noe indre ønske om å få infeksjon å bli blind heller…

Heldigvis gjorde det ikke fryktelig vondt etterpå, var bare bittelitt ekkelt å se, det trodde jeg hvertfall en god stund til bedøvelsen gikk ut. Men ikke så heldig likavell gitt, nå har jeg dødspain og trøster meg med smågodt, potetskruer og verdens beste Ole Gunnar som kommer meg middag til meg! Det må være premien for at jeg bakte bursdagskake til han i går :)

Dessuten passer jeg jo Lurvepusen i helga, og hun er så søt der hun løper rundt med krave på fordi hun ikke skal spise på foten sin :) Vi er opererte begge to, så da passer vi jo sammen, og jeg tror INGEN noengang har blitt SÅ lykkelig for å se meg som det hun ble da jeg henta henne hjemme i dag :D

Ting kanskje ikke alle viste om meg

- Jeg sovner av kaffe

– Jeg elsker historiske filmer/tv serier

– Jeg er verdens værste til å ta nesespray

– Jeg elsker sko

– Jeg kan bli fryktelig sentimental av nesten ingenting

– Jeg har en liste over ting jeg skal gjøre før jeg dør

– Jeg kunne fortsatt godt giftet meg med Legolas

– Jeg fryser alltid på tærna

– Jeg har alltid hatt lyst til å si ”ooooh ishodepine!”

– Jeg syns ”reservatet”-stripen med vannmelonen er noe av det morsomste i verden

– Jeg så ringenes brorskap seks ganger på kino

– Hvis jeg kan bo hvor som helst ville jeg bodd i Hobbiton

– Jeg sier vesp og skola

– Yndlingsfilmen min er Les Choristes, mens yndlings highschool filmen er Ten Things I Hate About You

– Jeg kan bare knipse med høyre hånd

– Jeg trenger et glass melk først av alt om morgenen

– Knutsen og Ludvigsens beste er min mest spilte cd

– Jeg blir sjelden flau, etter episoden der gymlærern min dro av meg buksa på ungdomskola

– Jeg ville bli prinsesse eller same da jeg var liten

– Alle postkortene jeg får blir hengt opp på innsiden av døra mi

– Jeg gråt av istid (og alle andre animasjonsbarnefilmer)

– Jeg hadde naturlig korketrekkerkrøller da jeg var liten, nå kunne ikke håret mitt blitt rettere om du brukte strykejern.

– Jeg har 40 ledd i kroppen min som knekker når jeg beveger de på en bestemt måte

– Jeg har spist spagetti med potetstappe fordi jeg ikke orket å skifte fra pysj og gå på butikken

– De eneste to tingene jeg kan si at jeg virkelig hater er ananas og paprika

– Da jeg var liten tvang jeg bestevenninna mi til å være med på do for hvis ikke så ”var vi ikke venner lenger”, og jeg har fortrengt det!

– Jeg kan lage trekløver med tunga

En drøm av tekstiler

Jeg ønsker meg en Leila Hafzi-kjole! Så hvis noen har nesten 40 000 å kaste i min retning skal jeg ikke si nei! Men hvor mye annet kunne jeg ikke brukt de pengene på da… Hvis jeg skulle spart til den kjolen, før jeg fikk jobb og bare hadde studielån, ville jeg brukt 40 måneder, noe som tilsvarer over 3 år. Okay, ikke sånn superlang tidshorisont, men her snakker vi null i annet forbruk og det for EN KJOLE! Jeg får heller satse på symaskin kanskje, så jeg kan ordne noe sjøl, som antagelig ikke blir halvparten så fint, men dobbelt så personlig :)

Jeg får fryktelig lyst til å bruke penger når jeg vet at jeg tjener penger. Øverst på ønskelista står en annen kjole jeg fant på polyvore, en supersøt snekkerbukse, sko (generelt, jeg kan ikke få nok sko :) ) og LEILIGHET! Så jeg skal prøve å spare mesteparten av det jeg tjener framover, bortsett fra en tur til Karen i Stavanger er jo ikke inntekten penger jeg regner med enda, så skal prøve å fortsette med det. Sara har blitt voksen og fornuftig! (Vel, alt er som kjent relativt)

Jeg elsker å jobbe i bank! Nå har jeg endelig (tredje dag på jobb siden sommeren, frøkna har store krav til seg selv i følge kollegaene) kommet litt inn i rutinene igjen, til tross for at jeg i går skrudde på alarmen i hele bygget og helte kaffe over all posten. Men nå gjør jeg oppgavene mine stort sett uten hjelp og savner bare oppslagspermen min fra Skien bittelitt :) Jobben passer meg utrolig godt, jeg håper virkelig jeg kan ende i bank når jeg er ferdig til våren (12. mai i følge nåværende eksamensplan, herregud så tidlig!). Kryss fingrene for meg :)

Matvrak :)

Jeg har blitt utrolig flink til å faktisk orke å lage meg middag hver (NESTEN!) dag! Også er jeg så stolt at jeg nesten må forevige det og skryte her på den fine lille bloggen min :)

På fredag inviterte Geir Ove til middag, en hel laks bakt i ovnen, poteter og agurksalat (min innsats!) sto på menyen, og det var kjempegod og kjempekoselig! Dessuten drakk jeg vin, haha det er jammen ikke værst jobba :P

På lørdag var jeg husmoremne og bakte blåbærpai! At den blei pannekakeflat og umulig å skjære fine stykker av var liksom ikke sånn kjempefarlig, den SÅ hvertfall god ut ;)

Søndagen kan vi bare elegant hoppe over når det gjelder matsituasjonen, men i dag har jeg vært desto flinkere! Kylling og ruccolasalat med pærer, pinjekjerner, parmesan og cherrytomater :)

NAM!!!

Dugnad

Dugnader er et fenomen det kretser utrolig mange synspunkt rundt, og selv har jeg delte meninger om akkurat dette. Jeg har etter mange år som hestejente hatt mine dugnadsøkter på godt og vondt, og siden sist gang faktisk var i dag føler jeg for å vekte litt for og imot.

For:

Egentlig så liker jeg dugnader! Det er ofte sosialt og hyggelig, man kan jobbe sammen med folk i steden for å stå aleina, og det meste går fortere fordi man er fler (både rent fysisk, men ikke minst psykisk! Jeg er som kjent ganske fornøyd når jeg kan være sosial… :) ). Ofte innebærer dugnader gratis mat og drikke (Pølser, pizza, kaffe, saft, KAKE, mmmmmmm) og det gleder både magen min og den fine studentøkonomien! Dessuten er det tilfredsstillende å se resultater relativt kjapt av det man gjør, og se at alt forandrer seg til å bli penere og finere.

Mot:

Det mest negative med dugnader er at det alltid er den samme harde kjernen med ildsjeler, som er villig til å gjøre en innsats for felleskapet, som dukker opp. Dermed blir jeg alltid gående å irritere meg over unnasluntrerne, gratispassasjerene som får bruke dagen sin på akkurat det de har lyst til fordi andre jobber for dem. Særlig er det gjeldende når det er felles arbeid der man ikke kan “straffe” folk som ikke jobber ved å la deres “bit” være urørt, og det er fryktelig frustrerende fordi ALLE antagelig har mye annet de skulle gjort. Jeg vil også ri hesten min, eller få gjort mer skolearbeid når jeg først er i gang uten å stå opp FØR åtte på en søndag. Hun ene i stallen i dag hadde droppet en sprangtrening fordi hun ikke ville droppe dugnaden i forhold til alle andre. CRED! Dette poenget trekker også fram biten med foreldre som jobber for barna sine… Kjempekjekt, så får de både gjort jobben OG trent hest, men en liten, sjalu del av meg klarer ikke la vær å tenke at om faktisk alle hadde hjulpet til så hadde det gått ENDA fortere… Der er jeg nok litt påvirket fra at det innimellom på gamesstevner virker som man “regner med” at alle har foreldre som kan hjelpe til som banebyggere og linjedommere, mens mange av oss eldre sliter med å finne folk til å jobbe for oss (heldigvis så mye bra gamesfolk at det sjelden er et kjempeproblem! :) )

I tillegg er det plagsomt med de menneskene som faktisk er på dugnad, men likavell bare er villig til å gjøre AKKURAT den biten som gjelder dem selv. Ikke no samarbeid her i gården, og de vil HVERTFALL ikke ha hjelp til å gjøre noe hos seg selv sånn at ting går litt kjappere, det KUNNE jo hende noen andre hadde bedre ideer om tingenes tilstand enn dem selv… Men de er nå hvertfall der da, det er tross alt bedre å vise ansiktet sitt en liten stund, gjøre sin share og gi seg med det enn å bare baile fullstendig…

Grillings på Huset-dugnad nr 1 i fjor vår

Dugnad nr 2, stort sett de samme folka