Lillegris Blog

Dugnader er et fenomen det kretser utrolig mange synspunkt rundt, og selv har jeg delte meninger om akkurat dette. Jeg har etter mange år som hestejente hatt mine dugnadsøkter på godt og vondt, og siden sist gang faktisk var i dag føler jeg for å vekte litt for og imot.

For:

Egentlig så liker jeg dugnader! Det er ofte sosialt og hyggelig, man kan jobbe sammen med folk i steden for å stå aleina, og det meste går fortere fordi man er fler (både rent fysisk, men ikke minst psykisk! Jeg er som kjent ganske fornøyd når jeg kan være sosial… ). Ofte innebærer dugnader gratis mat og drikke (Pølser, pizza, kaffe, saft, KAKE, mmmmmmm) og det gleder både magen min og den fine studentøkonomien! Dessuten er det tilfredsstillende å se resultater relativt kjapt av det man gjør, og se at alt forandrer seg til å bli penere og finere.

Mot:

Det mest negative med dugnader er at det alltid er den samme harde kjernen med ildsjeler, som er villig til å gjøre en innsats for felleskapet, som dukker opp. Dermed blir jeg alltid gående å irritere meg over unnasluntrerne, gratispassasjerene som får bruke dagen sin på akkurat det de har lyst til fordi andre jobber for dem. Særlig er det gjeldende når det er felles arbeid der man ikke kan “straffe” folk som ikke jobber ved å la deres “bit” være urørt, og det er fryktelig frustrerende fordi ALLE antagelig har mye annet de skulle gjort. Jeg vil også ri hesten min, eller få gjort mer skolearbeid når jeg først er i gang uten å stå opp FØR åtte på en søndag. Hun ene i stallen i dag hadde droppet en sprangtrening fordi hun ikke ville droppe dugnaden i forhold til alle andre. CRED! Dette poenget trekker også fram biten med foreldre som jobber for barna sine… Kjempekjekt, så får de både gjort jobben OG trent hest, men en liten, sjalu del av meg klarer ikke la vær å tenke at om faktisk alle hadde hjulpet til så hadde det gått ENDA fortere… Der er jeg nok litt påvirket fra at det innimellom på gamesstevner virker som man “regner med” at alle har foreldre som kan hjelpe til som banebyggere og linjedommere, mens mange av oss eldre sliter med å finne folk til å jobbe for oss (heldigvis så mye bra gamesfolk at det sjelden er et kjempeproblem! )

I tillegg er det plagsomt med de menneskene som faktisk er på dugnad, men likavell bare er villig til å gjøre AKKURAT den biten som gjelder dem selv. Ikke no samarbeid her i gården, og de vil HVERTFALL ikke ha hjelp til å gjøre noe hos seg selv sånn at ting går litt kjappere, det KUNNE jo hende noen andre hadde bedre ideer om tingenes tilstand enn dem selv… Men de er nå hvertfall der da, det er tross alt bedre å vise ansiktet sitt en liten stund, gjøre sin share og gi seg med det enn å bare baile fullstendig…

Filed under: Filosofering, Hest, Studentlivet on January 17th, 2010