Lillegris Blog

Jeg er ferdig med alle eksamensoppgavene som har med caset mitt å gjøre… Det betyr at hvis jeg har gjort de riktig og får noe lignende på eksamen har jeg mest sannsynlig stått. Jeg satser på at hjernen min, med litt støtte fra de andre, og myyye smartere hjernene som har vært sperra inne på dette grupperommet de siste dagene, har gjort det rimlig riktig og orker ikke sjekke svara i forhold til de andre sine. I steden skal jeg prøve å sette meg inn i konsernregnskap før jeg svimer av, siden jeg ikke kan noenting i det hele tatt om det.

MEN JEG ER LEI!!! Jeg vet at alle er lei av eksamen, at det er flere enn meg som har det like ille, om ikke værre, og jeg vet at jeg akkurat har vært på ferie. Men akkurat nå handler ikke denne bloggen om alle de andre, den handler om meg og om hvor vondt i hodet jeg har, hvor lyst jeg har til å gå hjem og legge meg i senga og bli klappet på dette hodet. Ryggen min klager, kneet mitt klager, magen min klager, JEG klager. Årsregnskap skulle være et bedre fag enn entrepenørskap, og misforstå meg rett, det ER nok det, men det er antagelig også mye mer komplisert. Hvis noen spør meg etter i morra klokka kvart over ett om hvilken innvirkning en endring vil få for skattekostnad, driftsresultat eller årsoverskuddet så skal jeg bare hyle “FEEEEEEEEEERIEEEEEEEEEE!”.

Sånn når jeg sitter her og sliter i timesvis av gangen trenger jeg litt avkobling av og til. I sta ble jeg sittende å se på bilder fra Tunisia. Jeg vet ikke hvorfor, men i det siste har jeg hatt kjempelyst til å reise tilbake ditt, og tenkt mye på det. Her om dagen satt jeg på skola, ved siden av juletreet og følte det som at jeg VAR på Djerba. Dessuten drømte jeg natt til i går at jeg var på skoletur ditt, med BUSS! At det satt to tvillinger på bussen som prøvde å drepe lærern vår, og at hun måtte på joggetur før vi kjørte over til øya fordi der var det ingen fugler er en helt annen historie.

Hadde en sprø drøm i natt også, det begynte å skyte spikes ut av hofta mi, og hvis man klemte på huden rundt der så kom det masse flere spikes, akkurat som hvis man klemmer på kviser Og de var så tynne og ekle, og jeg kunne nesten ikke bevege meg fordi da kom de til å knekke og bli helt umulig å fjerne. Kanskje jeg i underbevistheten er den nye wolverine? Bare litt mutert mutant i så fall, det er ikke så mange som sloss med hofta!

Filed under: Uncategorized on December 14th, 2009