When I get tired from shopping… I sit down and try on shoes <3

Skoprosjektet! Da jeg bodde på studenthybel lurte alle på hvor mange jenter som bodde sammen med meg fordi det var så mange sko i gangen… Dette begynte de med lenge før det faktisk bodde noen andre jenter der enn meg, og jeg kan nok si meg enig i at jeg har sko nok til hele nabolaget hvis vi hadde hatt samme størrelsen (MEN DE FÅR DEM IKKE! [skoene altså]) Da jeg var i USA fortalte et familiemedlem meg om datteren sin, som deler min skogalskap og hadde hatt samme oppbevaringsproblemet som meg helt til hun begynte  å “lagre” dem i esker med bilde av skoene på utsiden. Fantastisk idé, og mitt prosjekt begynte allerede da jeg kom hjem og begynte å hamstre esker.

Hvoooor er Ida?

Det har seg slik, at pappesker er vel og bra…. men fryktelig kjedelig da gitt! Også hadde jeg ikke like esker, så alt var for det meste kaos. Dermed var skoprosjektet et faktum, selv om det skulle ta lang tid før jeg faktisk gjorde noe ordentlig med det. Det skulle faktisk en eksamen til før jeg tok tak i det, og selv da kan jeg ikke ta noe av creden selv. Det eneste jeg gjorde var å nevne det for Ida en dag vi begge var rastløse og hadde lyst til å finne på noe gøy, og plutselig hadde hun tilbudt seg å gjøre det for meg!

Akkompagniert av vin, jegergryte og reinsdyrkjøtt og rødvin satte vi (hun) i gang, og dere kan jo se hvor mange esker vi (hun) skulle pakke inn. Pimp my shoe-box! Dinosauren fant jeg forresten på ICA, og den måtte være med hjem… Her fikk den også med seg hele prosjektet fra vi (Ida) begynte og til vi (hun) ble ferdig.

One down....

 

1/2 flaske på en kveld! Ikke verst for to som ikke drikker rødvin

 

Forresten tok det ganske mange timene, så jobben fortsatte på lørdag. Denne gangen med selskap av Tor Martin, en diger bolle med kylling- og pastasalat, resten av vinen (ingen av oss drikker vin… to av oss vil lære å like det, og han siste hadde ikke noe valg), timevis med 90-talls medley og mye latter. Planen var å ta en tur til byen i riktig tid, men det tror jeg vi glemte alle tre. Mye bedre musikk hjemme i stua!

Til slutt var prosjektets del 1 i boks (haHAH!) og vi (Ida) kunne puste lettet ut. Jeg var mest opptatt av å passe på at smilet ikke gikk rundt. Jeg mener: Se så fint det ble da! Nå mangler bare å printe og feste på bilder, så jeg faktisk kan finne skoene uten å åpne alle eksene; stay tuned for part two!

Tusen takk for hjelpen Ida! <3

I min egen boble

Etter tre blogger på rappen har det blitt litt stilt fra denne kanten igjen. Grunnen er grei: Hjernen min kretser stort sett rundt ny pensjonsreform, skattereglene for AIO og BMA og hva som skjer med melkesjokolade-pris og produksjon dersom etterspørselen går opp. Med andre ord, ikke noe som er hverken fryktelig interessant for omverdenen (nå vet jeg ikke hvor vidt det er interessant for omverdenen å lese om mitt ønske om å være Carrie Bradshaw heller da) eller veldig motiverende å skrive noe om…

Jeg har eksamen om tre dager, og livet mitt består stort sett av dette her:

Med all denne eksamenslesingen føler at jeg ikke har sett andre mennesker på evigheter.. Det er slett ikke sant da, for jeg var på gamestrening i ettermiddag, pratet med Eilert i parken i formiddag, red games i går (fryktelig dårlig treningshelg forresten, jeg skylder på at hjernen min er for full av etiske rettningslinjer for finansrådgivere til å faktisk være til stedet på gamesbanen samtidig) og spilte spill hos Ida og Thomas fredag kveld etter en dag som bl.a. bestod av stallen og café med Frank. Jeg lider med andre ord ingen nød, men ingen skal si at det ikke føles sånn likavell! :)

Det skal derfor bli deilig å være ferdig, enda studenten i meg syns det er bittelitt stas med lesing også. Hun spiller tross alt en ganske stor rolle i identiteten enda… Men kryss fingrene da dere, for at jeg står på eksamen til torsdag! Ellers blir det en sommer med lesing, og da er studenten i meg IKKE så fornøyd lenger! En ting er hvertfall sikkert; jeg har drukket så mye te den siste uka at strømforbruket mitt sikkert har dobblet seg siden april, og jeg antagelig er hovedinntektskilden til te-dyrkerne i Kina.

Storgatas svar på sex&singelliv?

Noen ganger (for det første virker det som alle innleggene mine starter med dette utsagnet, for det andre: MANGE ganger!) får jeg skikkelig lyst til å sette livet mitt på vent og være litt Carrie. Jeg har ingen tro på at jeg er alene om denne følelsen selvfølgelig, men det hadde jo vært litt fint da? Leve av å skrive ned det man tenker, ha utrolig mange fine sko, kunne bestemme at ikke så fine sko faktisk ER fine sko bare fordi man har lyst (flere enn meg som ikke er over-fan av det strutteskjørtet og den rosa toppen som er på åpningsbiten av serien, men skulle ønske de kunne gått sånn bare fordi de var en Carrie?).

Dessverre, til tross for store mengder sko og klær, er jeg nok ingen Carrie. Ingen Samantha, Charlotte eller Miranda heller er jeg redd. Jeg bor i bittelille Tønsberg, sammenlignet med store New York, og jeg er av den typen som syns det er dødskult å være på temafest og LITT kleint på byen etterpå i tilfelle folk bare tror at jeg er rar og ikke har kledd meg ut. Ikke som min fantastiske venninne Ida, som går på byen i ridesko og har det minst like morsomt!

I 2012, der rosablogger har blitt et fenomen, føler jeg at jeg må forklare meg fordi jeg skriver blogg selv. At jeg har holdt på siden jeg var 16, mye takket min kjære bror som prøvde å dytte inn i hodet mitt at gjestebok var “SÅ 1994!”. Dobbeltmoralsk som jeg er linker jeg likavell til bloggen på facebook, i håp om å more kanskje bare en ekstra i tillegg til mine fem trofaste, faste lesere (men jeg er veldig glad i dere også! :) ), og sannheten er at jeg syns det er både gøy og deilig å få skrevet ned noe av det som surrer rundt i hjernen. I tillegg har jeg nok et bittelite eksponeringsbehov over normalnivå :)

Jeg tror også noe av det som fenger meg med sex & the city er den “glamouren” som mangler i hverdagslivet. Jeg er hellig overbevist om at jeg ikke er skapt for dette kjærstegreiene, det er for mye panikk og for mye jentete overanalysering og for mye mas fra min side til at det noen gang skal gå i orden, men jeg savner litt den gammeldagse greia med å ta med folk ut på date på ordentlig. Bli hentet, stearinlys, bli fulgt til døren osv. Jeg har en kamerat som selv sier han er “gammeldags”, men jeg syns han er kjempeflink og jeg tror dette er noe av det som kanskje holder på romantikken i mer enn et par år. De som holder sammen livet ut (kjære mamma og pappa, dere er fortsatt SÅ søte sammen. Jeg vil bli som dere :) ) er kanskje flinkere til å reparer i steden for å bare kaste noe som har gått i stykker? Hvis vi alle kanskje fikk en anledning eller to ekstra til å pynte oss og gå i høye hæler?

Tidligere nevnte Ida har foreslått for meg at vi skal pynte oss opp og lage middag en dag. Gjøre en helt vanlig, dagligdags ting til noe LITT mer spesielt, bare for å gjøre noe gøy. Kanskje jeg glemmer, i en alt for travel hverdag, at jeg kan ta meg tid til å danse på stranden, ri på tur i skogen, ta bilder på en eng eller bare gå med hatt når jeg skal på shopping? Vel, den dagen jeg husker dette; den dagen jeg husker å være litt Carrie… Da har jeg i hvertfall de riktige skoene klare!

Beauty is a light in the heart

Noen ganger skulle jeg ønske at jeg fortsatt bodde hjemme hos mamma og pappa. Når jeg er stuck hjemme med influensa for eksempel.

I går var alle nervecellene i kroppen min i beredskap og syns hverken det var morsomt å kjøre bil hjem da jeg ga opp å være på jobb, eller å ligge helt stille på sofaen. Det er sjelden jeg har så vondt overalt, og jeg må innrømme at jeg har stor medfølelse for meg selv :) I dag er det ganske mye bedre, men bare en tur ut for å kjøpe mat til Pepita var arbeid nok. Jeg hadde en stund en vill idé om at jeg kunne bruke fridagen på lesing til eksamen, men erfaring burde fortalt meg at det er helt umulig å få med seg noe som helst når man er syk. Jaja, så da gleder jeg meg til sommeren i steden da!

Denne nydelige kjolen er klar for å bli tatt i bruk! Jeg kjøpte den i Tyskland, riktignok på H&M, så for alt jeg vet har hele resten av Norge denne også… Men jeg ELSKER den! Jeg kjøpe også noen småting til verandaen min:

Jeg elsker begge disse også :) Eneste problemet nå er at veranden min er full av vann, jeg kan faktisk VASSE der… Heldigvis er vaktmester-Pappa på vei for å redde sin syke datter, så alt ordner seg nok! Den øverste stubben fant forresten Pepita og jeg på ridetur her om dagen, det er så mye fint i skogen!

One of those days…

Det har egentlig vært en god del av those days denne uken…

Jeg vet ikke om det er det dårlige været, eksamenslesingen eller generelt bare en dårlig periode. Ponnien er frisk igjen og var kjempefin på mandag, men i dag var hun stiv som en stokk. Det førte til at det nå er jeg som er stiv som en stokk, nakken min knaser uansett hvordan jeg snur på det (evnt. den). I tillegg har jeg en møkkaperiode på klatring, der jeg føler at jeg egentlig bare blir dårligere og ting går bakover… Det går hvertfall ikke oppover, som det strengt tatt burde gjøre på klatring! Jeg føler meg sånn her:

“Du trenger en ferie!” er kanskje et fint svar? Problemet er bare at jeg akkurat har kommet hjem fra ferie. En fantastisk leke-med-Mina ferie, til tross for at Ryanair gjør det utrolig vanskelig å komme seg ditt. Men Mina er så søt at det veier opp for alt!

To av spottene over speilet på badet mitt har gått, og jeg har ikke fått fikset det. Så den av dere som måtte lese dette og så observerer at jeg er fullstendig orange i ansiktet har herved plikt til å si fra. Ikke at det er sånn fryktelig stor sjangse for at det skjer forresten, siden jeg knuste solpudderet mitt før jeg dro til Tyskland. Det er det fjerde solpudderet jeg slipper i gulvet….

Jeg er rastløs og umotivert. Jeg skjønner ikke at de to tingene lar seg kombinere, men jeg har fryktelig lyst til å gjøre et eller annet samtidig som jeg bare ikke gidder. Det er for eksempel ting som burde gjøres i heimen: sjekke selvangivelse, vaske klær (så jeg slipper å vasse i kleshauger når jeg skal på badet), skifte tidligere nevnte lyspærer (så jeg slipper å se ut som et gresskar), kjøpe nytt solpudder (så jeg slipper å se ut som et lik), vaske verandaen igjen (på den annen side, himmelen gjør et iherdig forsøk i å hjelpe meg på dette punktet), støvsuge (selv om jeg er HELT sikker på at en liten del av meg alltid har hatt lyst på kaniner, rase er ikke så viktig), flytte ting opp på loftet og skifte flere lyspærer (denne gangen, den i gangen… haHAH!)

Likavell, det er virkelig ikke så galt som det høres ut som altså! :) Det fins jo sjokoladekake!

Beatrix Potter-sirkelskjørt

Jeg elsker det når jeg endelig får realisert ideer jeg har gått og lurt på i evigheter!

Av en eller annen grunn dukket det plutselig en dag opp et bilde i hodet mitt av et stripete blått og hvitt skjørt med applikerte Beatrix Potter tegninger på. Først må jeg fortelle at jeg er mester i å tenke ut ting, men aldri gjennomføre det fordi jeg har for lite tid. Heldigvis klarer jeg å motbevise meg selv innimellom, og etter at jeg flyttet i leiligheten har det tross alt blitt fryktelig mye lettere å dra frem symaskinen! Jeg slipper dessuten å okkupere spisebordet til hele kollektivet mens jeg syr, så oddsen taler plutselig i retning av at den lenge etterlengtede symaskinen også blir tatt i bruk.

Bortsett fra da jeg fikk selve ideen startet hele prosjektet med at jeg gikk berserk på jobben til pappa og tok med meg masse fine stoffer til å sy putetrekk og duker av. Noen uker senere var jeg innom han igjen, og hamstret med meg stoff til skjørt, både til meg og min kjære Ida (mer om dette skjørtet en annen gang). Jeg er så heldig at jeg er datteren til en mann som selger tekstiler, han eier nemlig Sandvika Interiørtekstiler , og de har så mye fint at jeg kunne sikkert gått rundt der i dagevis og tenkt ut nye prosjekter. På Panduro Hobby fikk jeg kjøpt tekstilark, og Kristine på jobben min skrev ut tegningene for meg.

Jeg er over gjennomsnittlig fornøyd med resultatet, og ville helst bodd i skjørtet hver dag den første tiden (innkludert i snøvær i Trondheim). Av og til tenker jeg at hjernen min er alt for kreativ til å jobbe i en bank… Det er på den annen side fryktelig gøy når kundene skryter av klærne mine og jeg kan si at jeg har sydd selv, så det er kanskje grunn god nok? :) Neste prosjekt er en kjole, hvis jeg sier det høyt er muligens sjangsene større for at det blir gjort ;)

Innepinnen <3

Helt siden første gangen jeg satt mine ben på Tangen har jeg hatt lyst på en innepinne. Cathrine hadde nemlig en grein inne i taket med forskjellige duppedingser hengene i, og jeg ELSKET det! Nå har hun faktisk kommet opp i to innepinner, og i tillegg har hun tatt et fantastisk bilde fra Egypt, OG hun hadde en dings på veggen som fikk meg til å få ideen om ballongene. So, without further ado… Innepinne:

Her er litt sneak peak fra Cathrines inspirasjons hjem igjen :)

Ellers har jeg i helgen spist ved kjøkkenbordet for første gang, en fantastisk middag med superFranken min :)

Sykt god pizza! Utrolig hyggelig kveld!

Dagene på jobb går blant annet med til å stirre ut på dette nydelige treet og drømme om ferie og sol:

Ganske fin bil også da ;)

Den som intet våger…

Fotokonkurranse? Jeg? Vel, jeg elsker jo svart-hvitt bilder så hvorfor ikke? Dessuten må jeg jo bevise at jeg følger opp noen av disse ideene jeg får gjennom Cathrine :)

Konkurransen er Monochrome hos Fotoringen og her er mitt bidrag:

Klikk for å se orginalen

Jeg kan ærlig innrømme at jeg ikke har store forventninger, og føler at jeg har tatt meg litt vann over hodet ved å i det hele tatt bli med på dette.. Men det er jo moro læll :)

Min fantastiske parkompis

Jeg er så heldig at jeg rir par med en helt utrolig frøken. Hun gjør meg flinkere enn jeg er, og får meg til å virkelig elske games selv i pøsregn og tusen millioner effektive kuldegrader. I tillegg er hun en kjempegod venn av meg, og bor på et av de mest avslappende stedene jeg vet om. Cathrine, jeg har sagt det før: Du inspirerer meg!

Dette innlegget er viet til Cathrines fantastiske bilder fra hennes omgivelser. Hun har sjarmert flere, på kort tid og jeg skjønner hvorfor! Bloggen hennes finner du her: Gøy på Tangen

Fint, ikke sant? Også elsker jeg at hun har Karpe lyrics på bunnen av bloggen sin: May the sun always shine in your faces, and the wind blow gently on all of your backs..thank you, thank you…

Selv kan jeg bare skryte av å ha påsket hjemmet mitt litt:

I made my bed, and lie in it

NESTEN bokstavlig talt. Jeg har kanskje ikke laget senga, men jeg har tegnet den! Og her, til ære for Mr. Busk, kommer et etterlengtet bilde av skapet under den:

Ellers ser soverommet mitt ganske så nøyaktig sånn her ut:


Jeg elsker gule vegger, grønne karmer og hyller og rosa gardiner og sengeteppe! Mine tre favorittbilder henger på veggen. Den ene hyllen min trenger bare litt mer, jeg lurer på om jeg skal få tak i et  Cathrine bilde og ha der!

Ellers er det tirsdag, og jeg bestemte meg for å gå innom blomsterbutikken på Farmandstredet og kjøpe en plante som IKKE holder på  å dø, sånn som de andre plantene hjemme hos meg. Da jeg var der skjønte jeg plutselig hvilken dag det var, men jeg kom over den “jeg må kjøpe blomster til meg selv jeg…” følelsen relativt fort :) Jeg har jo date med sofaen min i dag!