Lillegris Blog

Alt stæsjet mitt kom frem i tide, så da er det bare å ta sekken på ryggen og komme seg av gårde!

Ønsk meg god tur da!

Filed under: Ferie, reiser, Studentlivet on February 1st, 2012 | No Comments »

Jeg elsker å være en del av et lag. Selv om det må være et lag som fungerer sammen, som aksepterer, respekterer, støtter og trenger hverandre… Men da, ja da ELSKER jeg å være en del av et lag.

Alle mennesker trenger nok å føle at de hører hjemme et sted. Jeg har vært misunnelig på broren min i mange år, fordi han har en helt fantastisk vennegjeng som har hengt sammen siden tidlig videregående og som fortsatt samles på første juledag bl.a. Jeg har aldri hatt EN gjeng, og på mange måter er det også fint, men jeg mangler vissheten om at typiske samlingsdager ordner seg fordi jeg i det minste vet hvem jeg skal være sammen med. Helst vil jeg samle alle vennene mine i en haug og sørge for at alle jeg liker er med på alt som skjer, DET hadde vært krem!

Heldigvis har jeg et lag, et lag der alle er helt forskjellige og veldig like på en og samme gang. Dette laget gjør Mounted Games verdt å satse på, jobbe med og ikke minst å stå opp tidlig for å konkurrere en helg i øspøs regnvær, og jeg er så glad for at jeg får være en del av laget til disse nydelige jentene (og guttecrewet vårt!) <3 Jeg gleder meg til en ny sesong som Raptus, jeg gleder meg til oppbyggingen før sesongen og kjøreturene hjem med konstant latterkick fordi alle er så slitne til tross for at vi er oldisungdommer og legger oss klokken ni. Selv om vi kanskje ikke er så mye sammen som vi var før, eller gjerne skulle ønske, er det noe med det å vite at de andre er der for deg når du trenger det. Så får vi heller ta det igjen når vi har blitt pensjonister på ordentlig, og sitter i hver vår krok på Tangen med strikketøyet og snakker om gamledager og gamle eventyr.

Og siden jeg ikke er halvparten så flink som Cathrine, så får dere se et av hennes i steden:

Filed under: Filosofering, Hest on January 19th, 2012 | 3 Comments »

Det var enten nå eller å stresse før jeg skulle hjem til jul, og på denne måten får jeg hvertfall glede av det lenger. Dessuten er jeg enig med Gro Wenche, jeg syns det er koselig jeg!

Ellers må jeg nesten vise frem den fine blomsten jeg fikk for innsatsen som julebordsjef:

Jeg er selvfølgelig veldig glad for å få blomst, men helt ærlig så føler jeg at den er jaggu fortjent!

Ellers har jeg brukt tiden til å være redusert, syk, sliten, glede meg til Irland og ta igjen tapt tid med ponnien. Også har jeg, av alle ting, funnet ut at jeg skulle prøve meg på konfekt (for mye tid på vgnett fører med seg MASSE oppskrifter på ting som ser utrolig digg ut!) fra bunnen av. Slik ble altså resultatet, de er litt medtatte men smaker supergodt! Neste gang skal jeg være flinkere til å faktisk følge oppskriftens punkter ^^

Filed under: Homemade, Klær og hus og sånn, Koselig on December 14th, 2011 | 2 Comments »

Nok en “lørdag med mamma og pappa” er over, og nå begynner det virkelig å bli stas i leiligheten! I dag har mamma hengt opp gardiner i stua, vi har vært og kjøpt tepper og nattbord og pappa har hengt opp hattene mine, koppene på kjøkkenet og julekalenderen jeg har fått av min supersnille søster. Dessuten har mamma tatt med gardinene på soverommet for å legge dem opp (fatter ikke hvordan noen syns det er bedre uten gardiner, det blir jo så mye hyggeligere med!) og målt til sengeteppet, så snart er soverommet klart også!

Filed under: Bilder, Homemade, i <3 my things, Klær og hus og sånn on December 3rd, 2011 | 6 Comments »

Jeg har sagt at jeg ikke vil legge ut bilder før ting blir litt mer ferdig her… Vell, med god innsats ved symaskina de siste to dagene er hvertfall gangen klar! Det betyr også at jeg er alt for sliten til å ta ordentlige og pene bilder, men et løfte er et løfte så here we go!

Dette møter dere når dere kommer opp trappen fra inngangsdøren min:

Jeg har malt benken hvit, og sydd nye putetrekk av stoffene til pappa. Teppet er arvet og pappa har tapetsert veggen.

Hylle til det signerte Bon Jovi bildet mitt, og en liten ny lampe som jeg falt så veldig for. Heldigvis var den på salg

Over til stue/kjøkken!

Jeg VAR så glad da jeg fikk på plass bokhyllen og ikke trengte å ha bøkene på gulvet lenger. Ignorer sykkelhjelmen og rotet på TV-benken, så er jeg superfornøyd!

JEG, av alle mennesker, har en hylle med alkohol… Jeg tror noen må hjelpe meg å gjøre noe med det, for jeg syns det blir for rotete Bilde av Gunnar og meg er på plass!

Igjen, jeg får litt mark av alle disse halvblurry bildene, men jeg har ikke overskudd til stort mer i dag og jeg må fortsatt pakke til kurs… så sånn er det. Denne hyllen henger over kjøkkenbordet, og var den som lagde mest problemer da vi skulle borre hull i veggen. Stakkars Pappa! Ideelt sett skulle koppene hatt litt større plass, men sånn er det nå en gang. Jeg gidder ikke krangle mer med den veggen for å henge opp en lenger hylle!

Noe annet som faktisk har nok plass, det er klærne mine!

Det er kanskje flere enn en som har hørt at jeg har mast om de fantastiske skapene mine?

Eller om sengen?

Dette er hyllene på kortsiden av sengen. Det kommer flere bilder av hele senere, men den er hvertfall tegnet av meg og snekret av Hof fengsel. Den er fantastisk.

It’s all about the accessories…

Når man står på gaten og kikker opp til leiligheten min kan man se gardinene mine på badet, og det er så koselig! De er selvfølgelig fra Sandvika Interiør, sponset av sjefen selv, og sydd av konen hans

Til sist skal dere få se litt mer av badet mitt, og hvor kaos det er der… Bedre blir det ikke heller er jeg redd, men jeg overlever nok

Det blir nok mer bilder etterhvert! Det er bare gangen som er helt ferdig for øyeblikket (og badet, men jeg har for mye skittentøy, klær til tørk og rot ) Tror denne posten blei lang nok likavell…

Filed under: Bilder, Homemade, i <3 my things, Klær og hus og sånn on November 21st, 2011 | 4 Comments »

A-M-A-Z-I-N-G!

Filed under: Bilder on October 23rd, 2011 | 1 Comment »

Okay, så hvem kan motstå en “utfordring” når den kommer fra en så fantastisk dame som Karen? Ikke jeg tydeligvis, men det var mye vanskeligere enn jeg hadde trodd dette. Jeg kom på fryktelig mye ting jeg likte med livet mitt, og alle sammen handlet i bunn og grunn om hvor supre mennesker jeg har rundt meg. Syv ting jeg liker med meg selv eller liker å gjøre? Klar, ferdig, KJØR!

1. Jeg liker at jeg blir så fort glad i nye folk jeg møter, selv om de kanskje blir litt skremt selv

2. Jeg liker at jeg har trent opp ponnien min helt selv fra bunnen av og nå kan ri henne uten noe utstyr

3. Jeg liker at folk er glad i meg og blir SÅ glad for å se meg når jeg er innom på studentkro, det må jo være positivt for meg som person?

4. Jeg liker at jeg fikk den jobben og stillingen som gjorde at jeg begynte å studere økonomi, rett etter endt skolegang

5. Jeg liker at jeg hater når folk blir lurt, og at mamma syns det er en av mine beste egenskaper

6. Jeg liker at jeg kan sove ute når som helst, selv om jeg kanskje føler at jeg fryser ihjel

7. Jeg liker at jeg er tante, og veldig, veldig stolt av det

Og sånn for ordens skyld:

1. Jeg liker å glede meg til å legge meg i timevis før jeg faktisk skal det, fordi det er varmt under dyna og de nye madrassene mine er fantastiske!

2. Jeg liker å stryke, bare jeg kommer i gang

3. Jeg liker å møkke også, fordi det går automatisk og jeg kan bruke tiden på å tenke på HELT andre ting

4. Jeg liker å lære ting når jeg er superrastløs

5. Jeg liker å ligge på fanget til folk når jeg ser på film

6. Jeg liker å sove sammen med folk jeg er trygg på. Det er mye koseligere enn å våkne opp alene

7. Jeg liker å være så glad i folk at det noen ganger gjør ordentlig vondt, og at de sukker over hvor sentimental jeg blir, men er glad i meg likavell

Javel, ja! Hva liker du med deg selv da tro?

Filed under: Filosofering on October 21st, 2011 | 1 Comment »

Dette er sånn det føles:

Tusen, tusen takk til Tomas i Rex Rudi, som har tegnet serien, funnet frem stripen igjen og sendt den til meg. OG som lar meg for lov til å bruke den her på bloggen min

Filed under: Filosofering on September 16th, 2011 | 3 Comments »

Av og til lurer jeg på hva som foregår oppi hodet på folk. Det er ikke så ofte jeg blir ordentlig sint lenge av gangen, men nå er jeg rett og slett god gammaldags forbanna.

Pepita og jeg dro av gårde på leietur sammen med to hester fra nabostallen. For å komme seg opp i skogen hos oss må man først gå over en bilvei, akkurat der det går over fra 60 til 30 sone. Rett over veien går det bakke opp og ned over en haug, og på andre siden der er det en sti med jorder på hver side. I dag var det en DIGER skurtresker på det ene jordet, rett ved siden av stien. Normalt er ikke dette noe pes med Pepita, men siden hun har stått i over en uke og har minst 300 kg ren energi som venter på å få utløp var hun særdeles skeptisk til denne tingesten. Ikke på langt nær så skeptisk som de to andre vi hadde med oss da, som gikk helt fint helt til vi var like ved maskinen og han som satt inni bare fortsatte å kjøre mot oss uten en gang å tenke på å sakke farten. Tror du det hjalp da vi plutselig hadde to panikkslagne, svære hester og en nervøs liten ponni? Neida, han bare ga gass og fulgte ETTER den hesten med mest panikk som var på vei i full fart hjemover!

Jeg fatter ikke at det går an! Det hører med til historien at vi vet denne mannen er hestevant, og uansett er det ganske lett å se at en hest er redd når det spretter rundt som en sprettball på stive bein, med hodet rett i været og ørene på stilker. Det er også relativt vanskelig å se alderen på de som sitter oppå der under ridehjelmen, ikke at det egentlig spiller den helt store rollen i bunn og grunn, men TENK hvis det hadde vært hestepasseren min på 11 som satt oppå en panisk hest som bare ble mer og mer skremt fordi han kjørte etter den med et kornsprutende monster? Nevnet jeg den bilveien? Hva hvis hesten hadde tatt helt av og løpt under et tre med lave greiener? Jeg kan love dere at en hest med panikk ikke tenker mye på den som forhåpentligvis fortsatt sitter oppå! I værste fall kunne både hest og rytter blitt alvorlig skadet, om ikke drept. Jeg er kanskje overdramatisk nå, men noen må jo tenke litt sikkerhet når denne sjåføren nekter plent. For han, han kjørte helt ned til jordet, snudde og kjørte litt frem, men rygget tilbake mot den skremte hesten så snart den turte å nærme seg litt igjen. Da hesten fikk en foss av korn mot seg var det nok for dens vedkommende, og skurtreskermannen satte snuta i vår retning for å skremme våre hester enda mer. Fram og tilbake, kjøre litt frem og rygge tilbake mot hestene. Hadde han her lagt igjen hjernen hjemme? Kanskje jeg skal kjøpe en kikkert til han, for de øynene kan hvertfall ikke fungere noe særlig. I steden for å fjerne beinet fra gassen i kanskje et halvt minutt sånn at vi kunne skritte rolig forbi resulterte dette i at jeg blei sparket i beinet og ryggen av den hesten som var mest redd, ikke hardt… men han kunne truffet hodet mitt.

Til syvende og sist hadde vi en koselig gåtur i skogen, om enn med hester som hadde over gjennomsnittet høyt adrenalinnivå. Men jeg syns faktisk ikke det spiller noen rolle. Denne mannen burde håpe han ikke treffer på meg på en stund, for jeg missliker utrolig sterkt folk som setter andres helse (hestene også ja, men om han ikke tenker på dem burde han i det minste ha litt medmenneskelighet) i fare fordi man ikke vil gi noenting av sin tid for å tenke litt sikkerhet.

Kjære Gunnar (for the record: broren min, ikke møkkabonden), hvis du leser dette:

Jeg blir så sint!

Dessuten skjønner jeg godt at de blei redde:

Bildet er høytidelig lånt fra Adressa og er tatt av Mariann Dybdahl. Please let me know hvis jeg skal ta det bort.

Filed under: Filosofering, Hest on September 15th, 2011 | No Comments »

Foto: Tine Malterudbakken

Dette blogginlegget er rett og slett tilbakebetaling til Marianne for at hun kom og tok bilder for meg på NM i helgen. Det skal selvfølgelig også sies at det er en helg som det er vell verdt å skrive om, jeg syns jeg skal få lov til å skryte litt når jeg tross alt har vært flink

Foto: Marianne Helleve

Foto: Marianne Helleve

NM par ble arrangert på Lefdals rideskole i Horten, bare en bitteliten kjøretur (eller litt lenger ridetur om du vil) fra stallen til Pepita. Fantastisk! Jeg er så heldig at jeg har verdens beste par-kompis, nemlig Cathrine og hennes drageponni Tilla. Siden Pepita også er en drageponni har vi pardrakter i rødt med gulldrage på ryggen og teksten “dragon rider”. Jeg må bare innrømme med en gang at jeg er fryktelig stolt av den drakta, og av å ri sammen med en så fantastisk bra dame! Ikke bare er vi ganske like, men ponniene våre passer sammen de også. Pepita er egentlig litt redd for hester i full fart, men at Tilla i tillegg ser ut som hun er i krigen og skal drepe henne, DET gjør ingenting! Hallo, det er jo bare Tilla!

Foto: Tine Malterudbakken

For alle dere mindre hesteinteresserte skal jeg la resten bli så kort forklart som mulig. Vi hadde to fine innledende runder på lørdag, litt nedbør men ingenting å gråte for. Første session på søndag rotet vi fært, men når jeg ser tilbake på det gjorde vi kun noen veldig få feil hver så jeg tror det var mer følelsen av at samspillet ponni-rytter ikke var helt på plass. Uansett, vi tok det igjen med å gjøre det jevnt over veldig bra i finalen og kunne ta med oss seier i B-finalen og 7. plass i Norge hjem som fortjeneste! Hipp, hipp! Da gjorde det ikke så mye at det hadde vært pøsregn hele dagen, Pepitas røde bandasjer var blitt sølegrå og jeg hadde klumper av søle oppover ridebuksene mine

Foto: Marianne Helleve

Foto: Tine Malterudbakken

Jeg digger virkelig å ri par med Cathrine! Det er det morsomste jeg kunne gjøre akkurat nå, når tankene egentlig er mye på mormor og andre ting som ikke er like gøy. Så tusen takk for at du er så fantastisk Cathrine! Og tusen takk til Vilde som var med og hjalp hele helgen. Takk til fotografene mine, men aller mest takk til verdens besteste drageponni som gjorde sitt beste helt til siste race da hun var kjempesliten, våt og skitten

Foto: Tine Malterudbakken

Og til slutt, noen bilder av hvor enkelt det er å ri sverd og mug shuffle på en ponni som er livredd for sverd og stein gærn i kopper:

Foto: Marianne Helleve

Ganske livredde begge to!

Og jeg orker ikke fikse sånn at denne layouten blir ordentlig akkurat nå, live with it!

Filed under: Bilder, Hest on September 7th, 2011 | 2 Comments »