Ikke lasagnehest, men bilder av hest. De sterkeste bildene av hest jeg noen gang har sett. De er tatt av fotograf Wiebke Haas i Egypt, og jeg har først sett dem via siden til Prince Fluffy Kareem på facebook. Sistnevnte jobber med å hjelpe syke og skadete hester i Egypt, på frivillig basis.

Prince Fluffy Kareem redder altså hester i Egypt, i tillegg til å gi arbeidende hester en pause og behandling, og behandler de lokales hester. De har en fantastisk humor over facebooksiden sin, og det tok ikke lang tid før jeg ble totalt sjarmert. Mye av grunnen til at de kan gjøre dette er fordi folk bl.a. donerer penger. Jeg vet det er så alt for mange formål der ute som trenger hjelp, og som man burde støttet. For min del var det disse bildene til Wiebke som traff meg, som fikk hestejenta i meg til å vri seg. Wiebke Haas har tatt bilder av pyramidehestene, og dette utvalget er det som absolutt traff meg rett i hjertet og nesten fikk meg til å slutte i jobben og kaste meg på første fly:

Alle bildene her kan sees i stort format dersom man klikker på dem, og flere av Wiebke’s bilder ligger på hjemmesiden hennes her: Wiebke Haas: Animal Photography

Prince Fluffy Kareem kan finnes på facebook eller på deres hjemmeside

For ja, jeg er forkjøla Eller møkkaallergisk, men uansett er det ene neseboret mitt potte tett og hodet mitt er fryktelig slitent av det. Det hjelper ikke med nesespray, og ikke med snyting eller snufsing. Så jeg er heller udelikat der jeg sitter på kontoret mitt på jobb, jeg satser på at jeg er frisk i morgen!

Heldigvis har jeg verdens beste bestekompis som har fikset så jeg kan se på tv igjen <3

Her er et bilde av der jeg aller helst ville vært akkurat nå:

Det er helt sykt hvor fantastisk jeg har det når jeg er i Tunisia! Mamma sier at jeg ser så glad ut på bildene derfra, og jeg lurer litt på om jeg egentlig er født i feil land i forhold til hvor behagelig det er med ca 40 grader. En del av meg (den mindre fornuftige) skjønner ikke hvorfor jeg ikke har vært en hel sommer på et sånt sted og jobbet. Så kunne jeg brukt hele dagen som Pirat Prinsesse!

Her er et bilde av dem jeg ville jobbet med:

Den andre delen av meg (akkurat ja, den mer fornuftige) skjønner at det var lurt med jobb med en gang, og at jeg nå som jeg har leilighet ikke bare kan reise av gårde i tre måneder. Men da virker det også som at en mulighet i livet mitt har forsvunnet, og det liker jeg ikke. Greit nok at jeg har blitt hele 100/4, men det får da være grenser?

Her er et bilde av den største grunnen til at jeg blir hjemme i moderlandet:

Sånn til sist: Hvis noen vil bytte nese med meg, eller evnt bare innholdet i nesen (urgh…) så er det bare å hyle ut!

Ønsk meg god tur da!

Seeing that this post could easily become extremly long and uniteresting for everyone but me, I’ll try and stick to pictures and small paragraphs. But please don’t arrest me when I can’t manage my task, cause I’ve had an AMAZING time and I would love to share it with everyone

Arriving Portland airport, the first thing that met me was Eliza giving me a hug and saying “I’ve got toy horses!”. She’s my cousin’s daughter, and had clearly learned that I have a horse at home. Her brother was there as well, both brought along to pick me up by my uncle and aunt. On our way home we had a dinner stop at Buck’s Naked where we met my cousin Ellen and her boyfriend Anthony. Here I also had my first “oh gosh, what should I order?!” problem; one of MANY! And I hadn’t seen Ellen for at least 15 years!

Monday morning started off with Eliza coming to wake me up, and then playing dolls with me. At noon her parents came to pick up her and Finn, the last time I saw them Berret was pregnant with Eliza. After a bit of much needed relaxing, Martin took me to get bait for the lobster traps. On our way home we went to get dinner, and I found the biggest onion I’ve ever seen! It was seriously ENORMOUS! Tuesday I visited Martin, Ellen and Kristofer at work, went to lunch with them and got totally overwhelmed at the grocery shop. That evening we went to dinner with Ellen, Nancy’s parents, her brother, his wife and their son at a place called Dolphin. Sea food reastaurant, so naturally I had chicken Everthing was served with a blueberry muffin wich was soooo nice!

Wednesday it was time for a trip to Vinalhaven along with Nancy’s brother. My family has a camp there, and to get there we needed to take a ferry and then walk aproximately 20 minuts. Even if I had a broken toe I think I managed to keep up, and two burgers and several dead ants later we arrived in Bath were we met up with more family for dinner at a steak house… Difficulties in deciding what to eat lead to the best steak I’ve ever tasted… Yummi!

Thursday and Friday was spent shopping in Freeport and Brunswick, and relaxing by the pool. I love America! Everything was so cheap compared to Norway, and I got SO many nice things! On thursday, Eric (my last cousin) was back in town and he came to dinner and hot tub. Oh yeah, my family has a pool AND a hot tub… I tried to tell them I would steal both of them and bring them home, but sadly they would not fit into my bag. Friday we also celebrated Finn’s second birthday with a cook out, before Eric, Ellen and Anthony took me bowling and partying in Portland.

“Helt om natta, helt om da’n” as I would say in Norwegian, we started saturday morning with lobstering before breakfast. Since I don’t eat lobster (and we only got one) we also had pancakes Then Martin and I went on a mission to find riding pants (wich we found eventually… at the hardware store!) before we went to Kristoffer and Berret’s house to eat chinese. Then Berret and I went to the cinema and saw Bridesmades

Sunday, my last day… We met up with Ellen and Eric for a brunch that included Bloody Mary’s that made me make so funny faces that my whole family cracked up. Not my thing obviously, I’ll stick with cocoa! Ellen and I hit the shops in Freeport and then drove to Portland to be brave and challenge The Mall. Seriously, they have the biggest shop I’ve EVER been to… Litterally five shops in one, ending up in a huge Forever 21 store. We also did Victoria Secret, where I brought the CUTEST nightgown. Ellen dropped me off at home, just in time for “Thanksgiving” dinner and hot tub.

Visiting Brunswick has been amazing, both “hyggelig” and fun! I really hope I haven’t been a nuisance to my family, I’ve really enjoyed seeing them all again and spending time with everyone. GREAT vacation! Oh yeah, I should just delete that sentence about sticking to pictures and short explanations, shouldn’t I?

All my best Brunswick pictures can be seen at Flickr

Om jeg i fjor var LITT skuffet over Hemsedalturen, til tross for bra folk, bra føre og bestekompisbesøk, så tok det seg virkelig opp igjen i år! Jeg er fortsatt høy på Hemsedal, og vil bare på tur igjen! Utrolig mye moro og konge folk

Egentlig kan bildene litt forklare seg selv, men det var veldig stas på Stavkro der vi okkuperte bord etter bord og sørget for at det blei bra liv, digg å stå i bakken, jeg (JEG!) drakk kaffe bailyes til frokost, det var mye fest og lite søvn. Vi fikk høre at vi lagde fryktelig mye mer liv enn BI (sorry Karen :)) og jeg tror alle koste seg rimelig mye

Takk for turen folkens!

Hemsedal!

Obligatorisk vintertur til Hemsedal med studentsamfunnet, denne gangen også for å besøke bestekompis Tommas Selv om det var mer liv forrige året hadde jeg noen utrolig kule dager og blei kjent med enda flere fantastiske mennesker; bl.a. Morten! Denne turen kommer jeg til å savne når jeg ikke er student lenger, men det går selvfølgelig an å kjøre opp seinere i helga og møte alle kjente og kjære.

Games

Begynte sesongen med å ri for Oslo MGA, men med skadet ponni etc gikk motivasjonen min rett i kjelleren og jeg bestemte meg for å bare ri par med Jessi resten av sesongen. Vi red to stevner, et der Pepita tok helt av og bare ville være sammen med Tilla, og et der vi kom oss til a-finale! Tror det var lurt av meg å “ta fri” så mye som jeg gjorde, jeg er mye mer motivert igjen nå! Bare hesten blir frisk i beinet er jeg klar for hardtrening!

Studentlivet

I løpet av våren gjorde jeg meg ferdig med bachelor i økonomi, og begynte på årsstudiet i engelsk da høsten sto for døren. Jeg brukte samfunnsmedlemskapet på å nyte billigere Slottsfjellbillett og koste meg på min aller første festival. Fra å ha ett styreverv i samfunnet var jeg plutselig engasjert i bygging av nytt studenthus, rekruttering til skola for ikke å snakke om to styreverv i UKA11. GØY! Beste konserten vi arrangerte i 2010 var helt klart Bjørn Hellfuck for min del, samt konserten med Poporn Radio på Halloween Den kommende UKA fikk meg mer gira en noengang.

Pedro og Ronja

Stakar bilen min <3 Problemene startet allerede på vinteren og etter flere dødsfall og gjennopplivningsforsøk ble det til at jeg kjøpte ny bil. Da jeg kom hjem med Ronja startet Pedro like bra som i ungdommen… Så en kort stund hadde jeg to biler, men da Ronja røyk registerreima på vei til Green Day konsert fikk Pedro en hel sommer alene med meg. Da det var tid for EU-kontroll viste det seg at det var minimalt med håp, og Pedro ble solgt med tungt hjerte og mye tårer. Heldigvis var superkule Ronja tilbake fra en sommer på verksted.

Borte bra…

Selv med jobb i Handelsbanken på våren, jobb på Dolly om sommeren, engasjement, eksamener, ponni og biler fikk jeg mulighet til å forflytte meg litt over landets grenser i løpet av året. Første turen var til Sicillia med Kaja og senere på sommeren dro jeg til Tyskland for å hilse på Mina for første gang. Laholmen fikk i år igjen besøk av fadderstudenter og jeg var en tur i Paris med mamma. Til tross for at vi nesten regnet bort overlevde vi begge to og kunne reise til Tyskland for å feire dåpen til Mina i desember.

Sist, og minst, men absolutt det viktigste fra 2010!

11. juni ble Mina født. Min første niese, og verdens søteste! Jeg er prototypen på stolt tante og skulle gjerne brukt alle pengene mine på å kjøpe søte ting til henne. Gleder meg til å se henne vokse opp

Fryktelig bra år, spør du meg! Sånn når jeg ser tilbake på det vil jeg helst bare ha tilbake bilen min, så ville det vært picture perfect. Takk til alle menneskene mine som jeg er så glad for at jeg kjenner, og for alle jeg har blitt kjent med i 2010 Vi skal ha det minst like bra i 2011!

– jaja, det er godt jeg har vært her før!

– hvis jeg går ut i veien nå så får jammen bilene passe på å se meg, for jeg ser ingenting under denne paraplyen

– jeg ser jammen ikke sånne stolper heller, men jeg klarer meg hvertfall unna de værste vanndammene

– hvis jeg ikke fryser like mye hjemme, betyr det at Paris er kaldere?

– hvordan overlever alle disse menneskene på små pumps?

– HURRA, det regner og blåser såpass mye mindre at jeg kan holde paraplyen på en normal måte!

Altså, det er greit at det regner litt her borte, og at at man ikke kan være superheldig hver dag på ferie. Men at det skal bøtte ned i litervis hver dag, det er da ikke helt nødvendig spør du meg. Det er tydeligvis ingen som spør meg, men jeg velger å si min mening likavell. Møkkaværet gjør at man opplever fint lite her, det går nemlig ikke an å løfte blikket og se seg rundt en gang fordi da har man vrengt paraply på null komma niks. I går spurte Karl meg hvorfor i alle dager jeg satt hjemme på pcen når jeg nå en gang var i Paris, men det frister ikke så veldig å pine seg gjennom de siste timene før middag når vi allerede har vært ute siden halv ti, og det har regnet og regnet og regnet, og alt (tro meg, jeg mener virkelig alt) er vått. Dessuten hører jeg rykter om at det er strålende sol hjemme, charming MEN! Mission accomplished, i dag har vi kjøpt en hel haug med kule sokker til meg, så da kan jeg reise hjem igjen i morgen og fortsatt vifte med mangefargede føtter hver dag.

Men vi har reservert bord på en koselig restaurant vi oppdaget forrige gang vi var her, og den er heldigvis rett nedi gata. OG vi har verdens fineste rom! Bor på samme hotellet hver gang vi er i Paris, og ber alltid om rom med utsikt mot den lille hagen som tilhører hotellet. Men denne gangen har vi i tillegg fått rom helt i øverste etasje, med kjempefancy bad, stor balkong med møbler og utsikt over hele byen, RETT mot Sacre Ceur! Det er hva Karen ville kalle: Very Nice!

A tout a l’heure!